Konklusjonene i omdiskutert studie hvor sykdomsanlegg ble fjernet fra embryoer kan være feil, mener forskergruppe.
Av Sigrid Bratlie
Tidligere i sommer sprakk nyheten om at amerikanske forskere hadde brukt genredigeringsmetoden CRISPR til å reparere en sykdomsgivende genfeil i menneskeembryoer. Resultatene var oppsiktsvekkende – de lyktes med å reparere genfeilen i omtrent halvparten av de syke embryoene, uten utilsiktede endringer andre steder i arvestoffet. Studien ble publisert i Nature, ett av de mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene i verden. Den fikk mye medieoppmerksomhet, både fordi slik forskning gir håp om å kunne behandle flere sykdommer som det i dag ikke finnes noen kur mot, og fordi denne typen embryoforskning er etisk omstridt.
Nå, noen uker senere, har en gruppe andre forskere gått ut med en advarsel om at konklusjonene i studien kan ha vært feil. De mener det av tekniske og biologiske årsaker er usannsynlig at genfeilen faktisk ble reparert, i hvert fall på den måten som var skissert i Nature-artikkelen. Embryoene i studien fikk genfeilen fra en sæddonor som var bærer av sykdommen. Forskerne bak studien hevdet denne genfeilen ble reparert ved at den friske genkopien fra mor ble brukt som mal til å reparere genfeilen fra mannen. DNA fra egg og sperm holdes imidlertid adskilt i hver sin ende av embryoet, omsluttet av hver sin membran i det tidsrommet reparasjonen skal ha funnet sted, påpeker kritikerne.
De mener derfor det mangler en biologisk sannsynlig forklaring på hvordan dette kan foregå. I tillegg stiller de spørsmål ved anslaget over antallet reparerte embryoer, som ble gjort ved å anta at embryoer som ikke hadde genfeilen måtte ha blitt reparert. Med metoden som ble brukt kan det imidlertid ikke utelukkes at gensekvensen som inneholdt genfeilen ble klippet helt bort, fremfor å bli reparert. I så fall ville embryoene ha vært svært utsatt for sykdom eller skade dersom de hadde blitt brukt til å starte en graviditet.
Basert på dataene som foreligger kan hverken de opprinnelige konklusjonene eller innvendingene i etterkant utelukkes. Inntil studien gjentas, med enda mer detaljerte undersøkelser, vil vi derfor ikke få et endelig svar. Utviklingen på feltet, der forskning med genredigering på menneskeembryoer blir stadig mer utbredt, tilsier at vi kanskje ikke må vente så lenge.
