Fisk som vaksineres med DNA-vaksinen Clynav blir ikke klassifisert som genmodifiserte organismer (GMO) i Norge.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud
I sommer godkjente EU for første gang en DNA-vaksine for dyr i Europa. Vaksinen skal brukes mot pankreassykdom hos laks, en alvorlig sykdom som ikke kan behandles med medikamenter og som fører til at fiskene lider en smertefull død. Sykdommen gir også store økonomiske tap for oppdrettere på grunn av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet.
Utviklingen av en vaksine mot denne sykdommen er derfor gode nyheter for oppdrettsnæringen. Siden Norge er med i EØS avtalen medfører det at norske myndigheter, ved Legemiddelverket, også må utstede markedsføringstillatelse og at vaksinen kan selges til norske oppdrettsselskaper.
Nyere vaksineteknologi
Den nye vaksinen mot pankreassykdom er en såkalt DNA-vaksine. En DNA-vaksine består av enkeltdeler (DNA) fra bakterien eller viruset som fører til sykdom. Når DNA-et i vaksinen sprøytes inn i fisken, produserer immunforsvaret antistoffer mot sykdommen, og fisken blir immun. I flere år har det vært et hett diskusjonstema mellom myndigheter og industri om fisk som har fått DNA-vaksine skal defineres som en genmodifisert organisme (GMO) eller ikke. Ifølge genteknologiloven fra 1993 skal dyr hvor den genetiske sammensetningen er endret, få merkelappen GMO. Det betyr at fisken må holdes under særskilt rømningssikre forhold, og merkes som genmodifisert når den selges i butikken.
Diskusjonen har handlet om hva som ligger i ordlyden «den genetiske sammensetning er endret» i loven, fordi DNA-vaksiner ikke blir en permanent del av dyrets DNA. Dyret bruker DNA-et til å lage proteiner i en tidsbegrenset periode, før det blir brutt ned eller skilt ut fra kroppen. Frem til i sommer har Norge likevel definert fisk som vaksineres med RNA- eller DNA-vaksiner som genmodifiserte organismer. Dette gjelder også når RNA/DNA-et er borte fra fisken, uten å ha gjort noe annet enn å stimulere til en immunrespons som gir immunitet mot en bestemt sykdom. Bioteknologirådet har i 2003, 2010 og 2016 anbefalt at regjeringen tolker eller endrer regelverket slik at RNA/DNA-vaksinerte dyr som hovedregel ikke skal defineres som genmodifiserte etter vaksinering.
Aktuelt for norsk oppdrettsnæring
Ifølge Legemiddelverket finnes den aktuelle virusvarianten foreløpig bare i Norge. I praksis er derfor vaksinen bare aktuell for det norske markedet. Legemiddelverket anbefaler imidlertid ikke at vaksinen tas i alminnelig bruk før det foreligger mer klinisk dokumentasjon på sikkerhet og effekt.
EU-kommisjonen understreker at reguleringen av hver enkelt type DNA-vaksine må vurderes individuelt. Når det gjelder Clynav er konklusjonen altså at fisk som har fått denne vaksinen ikke skal defineres som GMO. Miljødirektoratet i Norge støtter EUs avgjørelse:
– På grunn av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen er vi langt på vei bundet av EUs avgjørelse. Basert på EUs matsikkerhetsorgan (EFSA) sin miljørisikovurdering av Clynav, deler Miljødirektoratet dessuten EU-kommisjonens vurdering av at fisk som har fått denne vaksinen ikke skal defineres som GMO, sier seksjonsleder Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratet i en pressemelding.
DNA-vaksiner mot den alvorlige virussykdommen infeksiøs hematopoetisk nekrose har blitt brukt på over 200 millioner laks i Canada siden 2005.
DNA-vaksiner
En DNA-vaksine består av enkeltdeler (DNA) fra virus eller bakterier som fører til sykdom. DNA-et koder for ett eller flere antigener som aktiverer immunapparatet.
DNA-et transporteres inn i cellene til dyret som skal vaksineres ved hjelp av et plasmid (sirkulært DNA, vanligvis fra en bakterie). Når plasmidet kommer inn i dyrets celler, setter cellens eget produksjonssystem i gang med å lage antigenene, som transporteres til cellens overflate.
Immunapparatet gjenkjenner disse cellene, og aktiveres. På den måten blir dyret beskyttet mot fremtidig angrep fra virus/bakterier som inneholder akkurat disse antigenene.
