Sykehuset Østfold skal samle biologisk materiale fra pasienter til forskning. Ambisjonen er at alle pasienter ved sykehuset skal spørres om å donere prøver.
Av Truls Petersen i tidsskriftet Genialt.
Sykehuset Østfold både behandler pasienter og driver egen forskning. Nå har sykehuset etablert en tematisk forskningsbiobank, hvor de skal lagre biologisk materiale fra pasienter som har samtykket til at slikt materiale kan brukes til forskning.
De nødvendige godkjenningene fra en forskningsetisk komité og fra Datatilsynet er på plass, og de første prøvene er allerede lagret i biobanken. De har valgt å starte med pasienter med sykdommer som forskerne på sykehuset allerede har mye kunnskaper om, som ulike blodsykdommer. På sikt er målet at alle pasienter blir spurt om å donere prøver til forskning, forteller forskningssjef ved sykehuset, Waleed Ghanima.
– Det hadde vært fantastisk. Men det er langt fram dit, sier han.
Kan trekke seg
Ghanima forteller at pasientene blir spurt om prøvene og opplysninger om dem kan brukes til framtidig forskning. Dersom de takker ja til dette, gir de et såkalt bredt samtykke til at prøvene kan brukes til ulike typer forskning som forskerne mener er viktig, og som de har fått godkjenning av en etisk komite til å gjøre. Det betyr at forskerne ikke trenger å hente inn nye prøver eller nytt samtykke for hvert prosjekt.
De biologiske prøvene blir avidentifisert ved at navn, personnummer og annet som kan si hvem som har avgitt prøven, blir erstattet av et nummer. Og donorene kan når som helst trekke seg fra å delta i videre forskning:
– Da vil prøvene bli kastet og opplysningene slettet, forteller Ghanima.
Ønsker å hjelpe andre
Så langt er rundt 30 pasienter spurt om å delta, og alle har sagt ja. Ingen av dem har forventet å få noe nytte av forskningen selv:
– De sier at de ønsker å gjøre noe for å hjelpe andre.
Ghanima mener at alle involverte parter, inkludert forskere og godkjenningsinstanser, ønsker å både ivareta pasientenes personvern og samtidig legge til rette for god forskning. Han tror bruk av biobanker og helseregistre vil bli enda viktigere for helseforskning i fremtiden.
– Verdien av slike ressurser er økende. I dag er det særlig nyttig for å finne genetiske årsaker til sjeldne sykdommer. Men vi vet ikke hva som er mulig å undersøke om ti år. Da er det viktig å ha mange prøver å kunne forske på.
– Hvilke andre tematiske biobanker planlegger dere fremover?
– Vi har levert en søknad om å samle prøver innen kreft. I tillegg har vi planer innenfor hjertesykdommer, infeksjonsmedisiner, leddgikt og slag, sier Waleed Ghanima.
———-BIOBANK————
• En biobank er en samling biologisk materiale, som for eksempel blod, spytt, vev og organer eller deler av organer. En biobank kan også inneholde opplysninger som fremkommer ved analyse av dette materialet.
• Eksempler på store biobanker i Norge er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) med DNA fra 250 000 personer, Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) med 294 500 deltakere og Folkehelseinstituttets biobank.
