Publisert: 30. januar 2018

– Det blir en spennende vår, konkluderte komitéleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Olaug Bollestad, under den åpne høringen 29.1 om den nye stortingsmeldingen om bioteknologiloven.

Av Liv Røhnebæk Bjergene

I de kommende månedene skal politikerne diskutere seg gjennom og avgjøre hvordan bioteknologiloven skal regulere blant annet eggdonasjon og surrogati, fosterdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg. Komiteen skal avgi sin innstilling 24. april. Deretter skal stortingsmeldingen behandles i Stortinget 15. mai.

 

Nestleder i Bioteknologirådet, Bjørn Kåre Myskja og rådsleder Kristin Halvorsen presenterte for- og motargumenter. Foto: Screenshot, TV-overføring Stortinget

Utdatert lovverk

I forkant av utarbeidelsen av stortingsmeldingen har Bioteknologirådet evaluert dagens bioteknologilov og kommet med sine anbefalinger. Disse kan du lese her.

– Dagens regelverk er bygd på en utdatert forståelse av bioteknologi. Ett eksempel er kartlegging av gener, der loven i dag kun regulerer medisinsk bruk. Det treffer dårlig. Loven har huller, sa leder for Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, og viste til hvordan bruken av gentester øker, både i antall personer som testes og hva testene kan fortelle.

– Det gir unike muligheter for medisinsk diagnostikk og forskning, årsaker til sykdom og menneskers egenskaper. Men hva skal enkeltpersoner få vite om seg selv? Her oppstår det et marked for denne typen selvtester. For materialet kan sendes et sted i hemmelighet, og uten samtykke, påpekte Halvorsen.

Selv om bioteknologiloven nå evalueres, vektla fagfolk fra lege- og forskningsmiljøer og Bioteknologirådet at loven på mange områder har fungert godt, mens den på andre felt må tilpasse seg vår tid og framtidig utvikling. Halvorsen understreket derfor at det er viktig at det utformes et lovverk som kan stå seg over tid.

CRISPR skaper debatt

I tillegg til Halvorsen var biskop Helga Haugland Byfuglien og professor Jan Helge Solbakk ved Senter for medisinsk etikk invitert til å diskutere bioteknologi – muligheter og utfordringer. CRISPR er blant temaene som skaper debatt.

– CRISPR-­teknologi kan gjøre oss i stand til å designe mennesker. Da er vi skapere – og ikke skapt. I synet på menneskeverd er dette problematisk. For hvem har myndighet til å avgjøre om et liv er verdig eller ikke, spurte Byfuglien, som poengterte at kirken ikke er imot «alt» som gjelder medisinsk bioteknologi.

Dueller med for- og motargumenter

Bioteknologiloven skal «sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv».

Halvorsen understreket at temaene som komiteen skal ta stilling til, er utfordrende og vanskelige:

– I Bioteknologirådet er derfor ikke det viktigste å bli enige, men å få fram så mange argumenter som mulig.

For å få fram ulike for- og motargumenter gjenskapte derfor Halvorsen, nestleder i Bioteknologirådet, Bjørn Kåre Myskja, rådsmedlemmene Bente Sandvik, Gunnar Heiene og Bjørn Hoffmann noe av debatten fra rådsmøtene. Vil du se debatten fra høringen? Se her.