Hva er gevinsten og kostnaden ved å tillate en genmodifisert organisme (GMO) i Norge? En ny rapport fra Bioteknologirådet til Miljødirektoratet skal være et redskap for å avgjøre samfunnsnytten ved GMO.
Liv Røhnebæk Bjergene
– Vi tror at veiledningen vil være et godt verktøy for å vurdere framtidige GMO-produkter, sier leder for Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen.
I den norske saksbehandlingen for GMO-søknader er det Bioteknologirådet som har ansvar for å vurdere de tre kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk.
– Fram til nå har det vært uklart hvordan vi skal forstå begrepet samfunnsnytte. Å si ja eller nei til en GMO kan gi både fordeler og ulemper. Derfor er det viktig å se på hvilke konsekvenser det å godkjenne en GMO vil ha, for eksempel for norsk matproduksjon, sammenlignet med et avslag, sier Halvorsen.
Steg-for steg vurdering
Samfunnsnyttevurdering av GMO skal gjøres etter prinsipper for samfunnsøkonomisk kost-nytte analyse ved å vurdere hvilke konsekvenser det får å godkjenne en GMO, sammenlignet med å gi avslag. Overstiger nyttevirkningene kostnadene? Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt? At et forbud eller avslag er samfunnsøkonomisk lønnsomt, vil her bety at samfunnet er villig til å betale det en godkjenning eller et forbud koster.
– Vi har lagt vekt på å utforme veiledningen slik at den er så konkret som mulig, ved at vi for eksempel gir en rettesnor for å tallfeste virkningene, sier Halvorsen.
Genmodifisert soya og potet
I rapporten er det brukt to eksempler for å belyse hvordan vi kan vurdere samfunnsnytte i GMO-sammenheng. Disse gjelder import av genmodifisert soya, som er resistent mot sprøytemiddel med glyfosat, og genmodifisert potet, som har beskyttelse mot sykdommen tørråte. Soyaen er på markedet i dag, og er den GMO-en det dyrkes mest av i verden, mens poteten er på vei mot markedet i USA.
– Nye teknikker gjør det mulig å foreta små og svært nøyaktige endringer i arvematerialet til en organisme, med stor effekt. Det blir som å bruke pinsett i stedet for kanon, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Hun peker på at samfunnsnytte er viktig i alle miljøsaker.
– Vi arbeider for at vurderingene våre skal være åpne og mulig å etterprøve. Derfor er det viktig å få et forslag til en helhetlig metode for å gjøre vurderinger om samfunnsnytte i forbindelse med GMO, sier Hambro.
– For GMO-produsentene tror vi at veiledningen vil gi kunnskap om hva som ligger til grunn når vi skal vurdere om en GMO er nyttig eller ikke for samfunnet. Det kan gi søkerne mer forutsigbarhet, sier Halvorsen.
Rapporten «Samfunnsnytte og genmodifiserte organismar» kan du lese her.
