For første gang har forskere lykkes med å lage blodstamceller i laboratoriet. Det kan kurere mange blodsykdommer i fremtiden.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud i tidsskriftet GENialt
Blodstamceller er fascinerende. De er umodne og kan utvikle seg til å bli alle blodets celletyper, litt som blodets svar på Big Bang. Men blodstamcellene er også sårbare. Går noe galt, kan det føre til sykdommer som blodkreft. Forskere har derfor i årevis drømt om å lage blodstamceller i laboratoriet.
Og nå nærmer vi oss. I mai publiserte to amerikanske forskningsgrupper samtidig i tidsskriftet Nature at de langt på vei har lykkes. Den første gruppen, ledet av George Daley ved Harvard University, startet med hudceller som de først manipulerte til å bli pluripotente stamceller. Pluripotente stamceller er helt umodne stamceller som kan bli til alle kroppens celler. Deretter brukte de sju transkripsjonsfaktorer, som er proteiner som binder DNA og påvirker aktiviteten til genene, for å styre de pluripotente stamcellene til å bli til blodstamceller. Forskerne viste at når disse blodstamcellene ble transplantert inn i mus, produserte cellene et nytt blodsystem i musene hvor alle de ulike blodcellene var til stede.
Den andre forskningsgruppen, ledet av Shahin Rafii fra Weill Cornell Medicine Institute utenfor New York, brukte en annen strategi. De startet med celler fra veggene i blodårer hos mus. Ved å tilsette fire transkripsjonsfaktorer og ha cellene i en skål som etterlignet miljøet på innsiden av blodårene, utviklet cellene seg til blodstamceller. Disse cellene dannet også alle typer blodceller etter transplantasjon inn i mus.
I våres publiserte britiske forskere at de har produsert store mengder røde blodceller ved å sette inn et gen i blodstamcellene som gjør at de deler seg hurtig. På den måten håper de det kan være mulig i fremtiden å lage store mengder blod ved å bruke de kunstige blodstamcellene.
Når kan kunstige stamceller bli brukt i mennesker?
Blodstamceller befinner seg i beinmargen. På norske sykehus har leukemipasienter fått beinmargstransplantasjon i over 40 år. Metoden er imidlertid ikke uten utfordringer. For det første finner man ikke alltid donorer som passer. For det andre kan stamcellene fra en donor starte en immunreaksjon. For å unngå at de nye blodcellene angriper pasientens egen kropp, må pasienten resten av livet ta immundempende medisin som kan ha alvorlige bivirkninger. Hvis man lykkes med å lage blodstamceller i laboratoriet, kan noen av disse utfordringene bli løst.
Seksjonsleder og overlege Lise Sofie Nissen-Meyer ved Oslo universitetssykehus er begeistret for utsiktene til å lage blodstamceller kunstig:
– Mus er ikke mennesker, og det er lang vei frem før dette blir tatt i bruk i klinikken. Omfattende forsøk må vise at det er trygt før blodstamceller kan overføres til mennesker. Men potensialet er kjempestort hvis de lykkes.
Nissen Meyer mener kunstige blodstamceller gir særlig håp til pasienter med arvelige blodsykdommer, deriblant barn med sigdcelleanemi og thalassemi, og pasienter med leukemi som i dag får stamcelletransplantasjon.
– Sigdcelleanemi har et svært varierende forløp, og stamcelletransplantasjon er en hard behandling som derfor ikke tilbys som standard. Å bruke kunstige blodstamceller hadde vært enklere, og flere av barna kunne blitt kurert for sykdommen.
