15. mai skal Stortinget debattere og stemme over forslag til endringer i Bioteknologiloven. Innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen verner om lovens formålsparagraf og «føre-var-prinsippet». Men norske lovgivere må ifølge komiteen være beredt til å ta fortløpende stilling til de raske endringene som skjer innen human bioteknologi.
Liv R. Bjergene
Et flertall i komiteen fremhever at den raske teknologiske utviklingen krever et dynamisk lovverk som evalueres mye hyppigere enn det som har vært praksis til nå. De peker også på at utviklingen i stor gradskjer i andre land – helt uavhengig av norsk lovverk.
«Det i seg selv er ikke et argument for å tillate mer enn hva den lovgivende forsamling mener er etisk forsvarlig, men det er like fullt en realitet som utfordrer lovverket, samt krever at myndighetene har oppdaterte råd som har betydning for befolkningens liv og helse», heter det i innstillingen som ble lagt fram 8. mai.
Menneskeverd som førende prinsipp
Komiteen vektlegger hvordan bioteknologi åpner for muligheter til beste for mennesket, men at teknologien også fordrer nye etiske diskusjoner.
«Bioteknologi muliggjør tilgang til informasjon og kunnskap om menneskers genetiske egenskaper, både nåværende helsetilstand og risiko for framtidig sykdom og andre genetiske egenskaper. Kunnskapen gir muligheter for forskning, behandling og forebygging, men den kan også føre til valg som resulterer i et samfunn hvor det ikke er plass for alle».
Komiteen understreker at lovens formål skal ligge fast: «Å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje med respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert på etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»
Føre-var-hensyn
Komitéflertallet vektlegger føre-var-hensynet som en nødvendig avgrensning for medisinsk forskning som kan berøre kommende generasjoner, inkludert metoder for assistert befruktning. At andre land eventuelt kan tillate tilbud som bryter med vårt syn på etikk og verdier, skal ifølge komiteen ikke være avgjørende for norsk regulering.
Komiteen legger vekt på at det er etikk og verdier som skal legge føringer for bruk av bioteknologi, ikke hva som er teknologisk mulig. Flertallet peker på at vi historisk sett har balansert dette på en god måte. «Skremselsbildene vi kjenner fra tidligere år om dyrking av genetisk perfekte mennesker, kloning eller sortering, har heldigvis ikke blitt virkelighet. Verden har vist seg å være mer ansvarlig enn fryktet og ulikhet hos mennesker har en egenverdi som ikke bare vi i Norden eller andre vestlige land vil hegne om. Utviklingen innen biomedisin har dreid seg i den retning at vi ønsker å hjelpe mennesker til å leve så gode liv som mulig ut fra sine naturlige forutsetninger».
Retten til å vite (og ikke vite)
Informert samtykke og selvbestemmelse har fått stadig større betydning i helsetjenesten. Komiteen understreker at dette ikke er mulig uten at pasienten får innsikt i sin helsetilstand. Men hva hvis kunnskapen er uklar, eller det ikke er mulig å gjøre noe med helsetilstanden – bør pasienten da ha denne informasjonen? Komiteen viser særlig til hvordan nye bioteknologiske tester kan gi svar på mulige framtidige sykdommer, men at disse testene ofte er usikre. Sykdommene varierer dessuten i alvorlighetsgrad, og kan ikke nødvendigvis behandles.
«Det reiser spørsmål om når hver enkelt er tjent med informasjon fra slike tester, både på egne vegne og for egne (kommende) barn», skriver komiteen.
Kritisk opposisjon
Evalueringen av bioteknologiloven ble fremmet av regjeringen 16. juni 2017 og i flere av de krevende etiske spørsmålene hadde ikke regjeringen tatt stilling.
I innstillingen trekker flere av opposisjonspartiene fram at regjeringen overlater til stortingsflertallet å konkludere på viktige problemstillinger. «At regjeringen Solberg har foretatt en evaluering av bioteknologiloven, er derfor ikke korrekt», mener komiteens medlem fra Senterpartiet, mens Arbeiderpartiets medlemmer mener meldingen gjennomgående ikke tar standpunkt til viktige problemstillinger.
Regjeringspartiene på sin side mener derimot det er positivt at Stortinget får behandle Bioteknologiloven uten at regjeringen har konkludert på alle områder, og at meldingen har gode drøftelser som vil gi de folkevalgte et godt grunnlag for å konkludere.
15. mai får vi svaret.
Hele innstillingen og drøftingene i komiteen kan du lese her.
