Publisert: 28. mai 2018

Foto: NMBU

Kalvene Spotify og Buri er født uten horn. Det som gjør dem spesielle, er at amerikanske forskere har brukt genredigering for å få det til. Avlsarbeidet er dermed kortet ned fra flere generasjoner til kun én generasjon. Kan og vil man gjøre det samme i Norge?

Av Hilde Mellegård i tidsskriftet GENialt

Kyr med horn kan skade mennesker og andre kyr. Hornløse kyr er derfor en fordel. Å avle frem kyr som både lager mye melk, har god helse, er fruktbare og samtidig fødes uten horn, tar lang tid. Spotigy og Buri er to genredigerte kalver uten horn, som forskere ved det genteknologiske firmaet Recombinetics har fått frem i samarbeid med universiteter i Minnesota og Texas. Forskerne har dermed tatt en snarvei med egenskapen hornløshet i forhold til tradisjonell avl.

Kalvene Buri (t.v) og Spotigy ved to måneders alder. Foto: Hannah Walker Smith (Cornell Alliance for Science).

Genetikken bestemmer

Kalver kan være født både med og uten anlegg for horn. Det er nemlig dyrenes arveanlegg, deres genetikk, som bestemmer om det skal vokse ut horn eller ikke. De eksakte tallene på
hvor mange kalver som fødes med anlegg for horn i Norge i dag, er usikre. Avlsselskapet Geno anslår at av de 200 000 kalvene av melkekurasen Norsk Rødt Fe (NRF) som fødes årlig, har omtrent 70 prosent horn.

Krav om bedøvelse

I Norge tillates avhorning av kalver før de er seks uker gamle. Regelverket krever at avhorningen skal gjøres av veterinær, og at kalven skal få bedøvelse og smertestillende. Veterinæren bruker varmluft eller et oppvarmet avhorningsjern for å hindre hornvekst. Siden veterinærer koster penger, er dette en ekstra kostnad for bonden. I USA, der Spotigy og Buri vokser opp, er det ikke tilsvarende krav til bedøvelse og smertestillende ved avhorning.

Pluss med hornløshet

Det er fullt mulig å krysse inn genvarianten som gir hornløse kyr og okser ved tradisjonell avl, dersom genvarianten finnes i populasjonen fra før. For avlsdyr (okser og kyr) regnes det som et pluss om dyrene har gener som gir hornløse avkom. De får da høyere avlsverdi. En ulempe med tradisjonell avl er at det naturlig nok også følger med andre egenskaper enn hornløshet. Hornløse dyr har ikke alltid en samlet sett god nok genetikk til å bli satset på videre. Det vil derfor kunne ta lang tid å øke andelen av storfe uten horn ved vanlig avl.

Kunnskap – et viktig konkurransefortrinn

Avlsorganisasjonen Geno, som arbeider med å få frem friske kyr som produserer godt kjøtt og mye melk, leverer genetisk materiale som sæd og embryoer til både det norske markedet og globalt. Geno har merket økt etterspørsel etter hornløshet som egenskap.

– Hornløshet teller positivt for dyras avlsverdi, sier Håvard Melbø Tajet, som er leder for forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Geno.

– Geno ønsker å skaffe seg en kompetanse på genredigering, sier Håvard Melbø Tajet.

Han forteller at situasjonen i Norge er litt annerledes enn i USA.

Mens hornløshet er en sjelden egenskap hos melkekuraser i USA, er en betydelig andel NRF-kyr naturlig hornløse. Når man snakker om genredigering, er det derfor andre egenskaper, som økt motstandskraft mot sykdommer, som vi synes er mer interessante, forklarer Melbø Tajet.

Geno bruker ikke genredigering i sitt avlsarbeid, og heller ikke i forskning. Det sistnevnte kan det imidlertid bli en endring på.

– Vi ser at konkurrenter bygger opp kompetanse på genredigering og hvordan denne teknologien kan brukes i fremtiden for å få frem dyr med ønskede egenskaper, deriblant sykdomsresistens, sier forskningssjefen.

Han forteller at Geno følger nøye med på den internasjonale utviklingen innen genredigering.

– Geno er avhengig av å være konkurransedyktig. Dersom vi ikke følger med i timen og opparbeider kunnskap på dette området i forskning, kan NRF-kua på sikt bli utkonkurrert. Genredigering kan innebære endringer i arvestoffet som ikke kan skilles fra det som finnes naturlig i en populasjon. Dersom genredigerte dyr blir underlagt strenge restriksjoner i Norge, men ikke i andre land som Geno eksporterer til, kan dette bli problematisk. Aktører i andre land vil da kunne skaffe seg konkurransefortrinn, mener Melbø Tajet.

Han sier at Geno ønsker å skaffe seg egen kunnskap og kompetanse på temaet for å kunne treffe gode avgjørelser. Da kan Geno også aktivt delta i diskusjonen rundt genredigering på dyr.

– Vi har i vår strategi ikke konkludert på hvordan vi skal forholde oss til bruk av genredigering, avslutter Melbø Tajet.

Rask utvikling

I løpet av de siste årene har det skjedd mye internasjonalt innen forskning på genredigering av dyr. Forskere har blant annet fått frem griser som er motstandsdyktige mot sykdom som gir lidelse og død hos dyra og økonomiske tap for bøndene. Også i Norge er genredigering brukt i forskning. Havforskningsinstituttet har fått frem oppdrettslaks som er steril, slik at den ikke kan pare seg med og påvirke genene til vill-laksen dersom den skulle rømme. Felles for disse to eksemplene er at endringene i arvestoffet er svært målrettet og ikke innebærer at det settes inn DNA fra andre arter.

Lovverk til debatt

I dag er det langt fra sikkert at de lovende forskningsresultatene som nå kommer, faktisk kan tas i bruk. For hvoran skal genredigerte dyr defineres? Er de genmodifiserte organismer også når det ikke er satt inn nytt arvestoff? Hvordan genredigerte dyr og produkter av disse til mat defineres i lovverket vil bestemme hvilke regler som gjelder for dem. Dette vil igjen påvirke om avlsselskap vil satse på denne type teknologi for å få frem nye varianter. Regulering av genredigerte dyr, i tillegg til planter, er gjenstand for mye debatt rundt om i verden (se artikkel om genteknologiloven).

_ _ _ _ _

FAKTA: Genteknologisk metode

Metoden som de amerikanske forskerne bak Buri og Spotigy brukte for å endre på arvestoffet kalles TALEN. Dette er en forkortelse for Transcription activator-like effector nucleases. Forskerne brukte denne teknikken for å endre på arvestoffet i kroppsceller (bindevevceller) som deretter ble klonet, og kalvene som ble født utviklet ikke horn. Endringen bestod av å innføre en genvariant som er mye mer vanlig hos kjøttfe enn hos melkefe, men uten å sette inn DNA fra en annen art. TALEN er en form for genredigering som ble utviklet før den mye omtalte CRISPR-teknologien. TALEN er imidlertid en mer kostbar og tidkrevende teknologi for å endre DNA enn CRISPR. Dette er viktige grunner til at CRISPR nå har blitt den dominerende metoden.