Vi lever i bioteknologiens tidsalder. I fremtiden kan vi kanskje lage livmor, egg og sædceller på laboratoriet.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud i tidsskriftet GENialt
– Bioteknologi har gjort det mulig å oppfylle barnedrømmen til mange selv om kjæreste, hus og stasjonsvogn ikke er på plass. Teknologien har allerede kommet så langt at om ikke alt for mange år kan ufrivillig barnløshet være en saga blott. Da kan enhver person, uavhengig av alder, få barn. Er vi som samfunn klare for en verden hvor nyfødte babyer så vel som hundreåringen på aktivitetssenteret kan bli forelder?
Kvinner fryser ned egg
Det er allerede mulig å omgå den biologiske klokka og fryse ned egg mens man venter på den rette anledningen. Ikke helt uventet er det teknologiselskaper som Apple, Google og Facebook i Silicon Valley i California som tilbyr dette til sine kvinnelige ansatte og betaler kostnadene. Dermed kan kvinnene fokusere på karriere når de er i tyveårene, og heller starte den travle småbarnsperioden i førti-årene. Fenomenet kalles «social egg banking». Prislapp: Rundt 60 000 norske kroner.
I Norge er det ikke lov for friske kvinner å fryse ned egg. Fertilitetsklinikker i de fleste andre land i Europa og i USA tilbyr eggfrysing, men vi vet lite om hvor mange norske kvinner som har frosset ned egg i utlandet. Kvaliteten på nedfryste egg er nå like god som ferske egg når de brukes i assistert befruktning.
Facebook sier tilbudet om eggfrysing er et gode til kvinnelige ansatte som gir kvinnene økt handlingsrom, og som gjør dem mer likestilte med menn. Kritiske røster stiller spørsmål ved om dette er en utvikling vi bør ønske oss. Er det greit med en nybakt mamma i sekstiårene med grått hår som triller rundt på en nyfødt baby?
Kjønnsceller laget på laboratoriet
Japanske forskere publiserte i fjor bilder av søte, små museunger som var laget på laboratoriet. Museungene var laget av hudceller, som ble tatt fra haletippen til en hunnmus. Hudcellene ble manipulert til å bli såkalte pluripotente stamceller. Pluripotente stamceller er umodne celler som kan utvikle seg til å bli alle ulike celletyper i kroppen, som nerveceller, muskelceller og blodceller. For å lage museunger ble disse stamcellene manipulert videre til å bli kjønnsceller, i dette tilfellet egg. Eggene ble befruktet på laboratoriet, og satt inn i en surrogatmus. Museungene ble født tre uker senere, friske og raske. Museungene har nå blitt voksne, og er selv foreldre og besteforeldre.
Metoden var altså vellykket. Hudceller kan faktisk bli til fungerende eggceller. Artikkelen førte til nyhetsoppslag i prestisjetunge forskningstidsskrifter som Nature og Science, hvor det ble debattert om metoden også kan brukes på mennesker.
Arne Sunde, tidligere professor i medisin i Trondheim, var en av dem som sto bak assistert befruktning tidlig på åttitallet i Norge. Han har uttalt til NRK at han tror teknologien også vil bli mulig for mennesker.
I så fall rykker en del fascinerende framtidsmuligheter et langt steg nærmer. Hudceller kan jo tas fra enhver levende person. Det betyr at alle, uavhengig av alder, kan få barn og åpner for et vell av muligheter. Ønsker du et usedvanlig vakkert barn? Da kan en supermodell gå til legen, få skåret av en liten hudbit – og så – noen uker senere kan modellen ha tusenvis av egg som kan selges til dem som er villige til å betale. Hva med et barn med høy intelligens? Hadde Einstein vært i live, hadde sikkert mange ønsket et barn med hans gener.
Med enklere og billigere metoder for å endre gener, såkalt CRISPR-teknologi, er det i teorien mulig å lage et designerbarn med ønskede gener. I dag kan vi hente ut celler fra et tidlig embryo og teste for alvorlige sykdommer. Det gjøres hvis mor eller far har gener som gir alvorlige sykdommer, som for eksempel Huntingtons sykdom. I fremtiden vil man kanskje teste en rekke egenskaper og sette inn nye gener for å skape et genetisk perfekt barn.
I museforsøk har forskere klart å lage sædceller fra hudceller, og det jobbes med å lage eggceller fra hannmus. Hvis de lykkes, betyr det at man i fremtiden kanskje kan lage både egg- og sædceller fra én mann. Ni måneder senere kan det altså bli født en baby som genetisk stammer fra ett menneske. Metoden ligner på kloning, hvor man tar én celle fra én person og omdanner til et embryo som genetisk sett blir helt identisk det individet som cellen ble hentet fra. Men mens man ved kloning lager en enegget tvilling, vil det nye individet i dette tilfellet ha en egen genmiks, siden genene blandes når egg og sædcelle smelter sammen i befruktningen.
En kunstig, gjennomsiktig livmor
En kunstig livmor, som kan erstatte dagens tradisjonelle svangerskap, har vært tema i filmer og bøker i en årrekke. Tilhengere snakker om at det kan være et godt alternativ for fostre som utsettes for alkohol og narkotiske stoffer under svangerskapet. I en kunstig livmor kan det være en tilnærmet perfekt blanding av næringsstoffer, temperatur, lyder og bevegelser som kanskje til og med kan matche et virkelige fosterlivet. Skeptikere har imidlertid malt frem skrekkscenarioer med fabrikker, hvor hundrevis av fostre blir utviklet i hver sin livmor frikoplet fra en menneskekropp.
Forskere har i flere tiår forsøkt å utvikle en kunstig livmor. Hovedutfordringen har vært å gjenskape det intrikate samspillet mellom mor og barn. Nylig meldte leger ved Children Hospital i Philadelphia i USA at de kan ha funnet opp en løsning. De hadde laget en såkalt Biobag – en gjennomsiktig plastikkpose som inneholder salter og næringstoffer som ligner fostervann. Hvis teknologien lar seg overføre fra sau til mennesker, vil nyvinningen kunne bedre behandlingen av fortidligfødte barn.
I våres florerte det med bilder i sosiale medier av totalt åtte lam som lå i hver sin lille plastikkpose i fire uker. I løpet av den tiden åpnet de øynene for første gang, fikk ull på kroppen og lærte seg å svelge. Plastposen er utstyrt med et enkelt sirkulasjonssystem som fungerer som en kunstig morkake, der hjertet til lammet pumper blodet gjennom et luftfilter og tilbake via navlestrengen. Helsetilstanden til lammene var like god som et lam forløst med keisersnitt etter et like langt svangerskap.
Barnelegene i Philadelphia er nå i dialog med amerikanske myndigheter om å få teste metoden på premature barn om noen år. Det er imidlertid flere ubesvarte spørsmål, for eksempel er det usikkert om de skjøre blodårene i et menneskefoster vil tåle en kunstig livmor like godt som hos lammene.
Forskere har i flere tiår forsøkt å utvikle en kunstig livmor.
I mellomtiden har forskere ved britiske Cambridge University holdt et menneskelig embryo i live i 13 dager. I en skål på laboratoriet vokste embryoene i en gele som gjør at de får den samme tredimensjonale strukturen som embryoer danner i livmoren. Forskerne hadde laget et miljø i geleen som etterlignet livet i en livmor, med de samme næringsstoffene, temperatur og oksygeninnhold. Embryoene så ut til å ha det like fint på laboratoriet som inni en livmor.
I dag er det ikke lov for forskere å lage embryoer og la de vokse lenger enn 14 dager. Embryoene ble derfor destruert etter 13 dager, men forskerne uttalte at det teknisk sett nok var mulig at embryoene kunne vokse videre på laboratoriet i noen uker til.
Mor med en annens livmor
Lille Albin ble født i Sverige i 2014. Han er det første barnet av til sammen seks svenske barn som er født etter at mor har fått transplantert livmor fra en annen kvinne. Tre av mødrene fikk donert livmoren av sin egen mor. Transplantasjonen medfører en viss risiko for både donor og mottaker, som de fleste kirurgiske inngrep. I tillegg er det en kostbar behandling. Mats Brännström, kirurgen som ledet operasjonene, anslår at hver av dem kostet rundt 600 000 kroner. Likevel tror han at dette kan bli en allmenn behandling i Sverige i løpet av fem år.
Det er anslått at rundt 12 000 kvinner i Storbritannia enten er født uten livmor, har en ikke-fungerende livmor eller har fjernet livmoren. Dersom dette tallet er overførbart til norske forhold, vil det si at rundt 1000 kvinner er berørt. Frem til nå har surrogati, som er forbudt i både Norge, Sverige og en rekke andre land, vært eneste alternativ for å få genetisk egne barn.
Også for transpersoner, der en mann har blitt kvinne, kan transplantert livmor være en mulighet til å bære frem et barn.
Hvordan blir fremtiden?
Verdens første «prøverørsbarn», britiske Louise Brown, ble en mediesensasjon da hun kom til verden i 1978. Det første barnet unnfanget ved assistert befruktning i Norge, ble født i 1984. Noen tiår senere er assistert befruktning blitt en vanlig behandlingsform, som har bragt rundt 35 000 norske barn til verden – et tall som øker med rundt to tusen årlig. I en norsk førsteklasse med 30 elever vil nå i gjennomsnitt én av dem være unnfanget med assistert befruktning.
Da assistert befruktning var nytt, var det få som trodde at det var mulig å lage mennesker på laboratoriet. Men det har aldri vært så enkelt i verdenshistorien å lage barn som i dag. Kanskje vil vi slutte å si «lage barn», men heller få dem levert.
For alle som kjenner myten om storken og barnet, vil dermed ringen være sluttet.
