Sebrafisken er den moderne forsøkskaninen. Men hva brukes den egentlig til? Og hvordan forsker vi på den?
Av Eeden (14), Alisha (13), Karla (13) og Hilde (40)
Alisha, Karla og Eeden dro på besøk til professor Peter Aleström og kollega Erik Rasmussen for å lære om sebrafisk, som blir brukt i forskning over hele verden. Peter og Erik har, sammen med andre forskere, flere tusen fisk ved Veterinærhøgskolen i Oslo (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
En supermodell
– Kan forskning på sebrafisk hjelpe mot sykdom hos mennesker?
– Ja, det kan det. Sebrafisken er et bra modelldyr for mange sykdommer hos mennesket, forteller Peter.
Forskere kan finne ut hvilke gener som er viktige for at fisken blir syk. Og de kan gjøre endringer i genene og se hvordan fisken blir påvirket. Kanskje den blir frisk.
– Det vi lærer ved å studere fisken, kan være viktig for å forstå hvorfor mennesker blir syke. Da kan vi også lettere lage medisiner som virker.
– Hvorfor blir sebrafisk ofte brukt til forskning?
– Sebrafisken passer godt til forskning. Blant annet fordi fisken lever i et akvarium og tar liten plass, sier Peter.
Sebrafisken får også ofte og mange barn. Hunnfisk gyter egg og hannfisken sprøyter melke (sæd) over eggene. Dette skjer ukentlig på laboratoriet. De befruktede eggene, embryoene, er gjennomsiktige. Det er derfor lett å studere cellene og etter hvert organene i mikroskop uten at fisken blir skadet. En annen grunn til at det er bedre å bruke sebrafisk enn for eksempel mus, er at mus kan gi allergiske reaksjoner hos enkelte forskere, forteller Peter.
Stråling og miljøgifter
– Hva forsker dere på?
– Vi studerer hvordan fiskeembryoet blir påvirket av radioaktiv stråling og miljøgifter. Da bruker vi naturlige mengder stråling, som mennesker også blir utsatt for hver dag. På den måten kan man sammenligne påvirkning fra stråling mellom sebrafisker og mennesker, sier Peter.
Peter og andre forskere har funnet ut at ved de laveste dosene av stråling og miljøgifter blir omtrent 17 gener påvirket. Høyere dose stråling gjør at enda flere gener blir påvirket. Genene kan bli skadet.
Sebrafisk-forskerne har også gjort endringer i fiskens gener. Da kan fiskene få helt andre egenskaper enn de egentlig ville hatt. De kan for eksempel bli gjennomsiktige om man fjerner et gen som gir farge, eller de kan bli selvlysende dersom et gen fra ildflue blir satt inn. Endring av gener kan fortelle oss om hvordan genene fungerer, og hvilke oppgaver de har.
App og VR-briller
Hvis du vil vite mer om sebrafisken, så har Peter og andre på universitet laget en app, «The Zebrafish App» for studenter og elever. Eller hva med å studere fiskene gjennom VR-briller? Forskerne ved Veterinærhøgskolen har nemlig også produsert 360 grader filmer. De planlegger også å sende ut «e-ZF (elektronisk sebrafisk) kits» til skoler, slik at de kan gjennomføre forsøkene som blir demonstrert i appen
Men det stopper ikke der. Det er også laget egne sanger om den moderne forsøkskaninen.
– Vil dere høre litt musikk før dere går? spør Peter, og setter på en lystig sang om sebrafisken. Vi nynner fortsatt på de muntre tonene da vi går derfra
FAKTA: Sebrafisk
Sebrafiskene kommer fra varme strøk i India. Den liker ikke kaldt vann, og vil ha omtrent 28 grader i vannet. Den lille stripete fisken brukes til mange typer forskning, blant annet fordi forskerne enkelt kan studere utviklingen fra befruktet egg til voksen fisk. De befruktede eggene utvikler seg utenfor fiskekroppen og er gjennomsiktige. Forskerne kan se om denne utviklingen går normalt eller ikke i mikroskop. Utviklingen til voksen fisk går raskt. Etter fem dager har fiskeembryoet utviklet seg til en larve som må mates. Da må forskerne følge bestemte regler dersom de vil forske mer på fiskene. Omtrent 70 prosent av genene til sebrafisken og mennesket er like. Men sebrafisken har flere gener enn oss. Den har omtrent 26 000 gener, mens vi mennesker har kun cirka 22 000.
