Er du kreftpasient i Norge i dag, blir ikke gener i svulsten undersøkt. Et norsk forskningsprosjekt kan sette ny standard for diagnostikk og behandling.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud
– Vi har fått til noe som aldri er gjort før i Norge. Ved å finne genfeil i svulster fra kreftpasienter som har fått spredning, har vi funnet ny behandling til pasienter det ellers ikke var håp for, forteller kreftforsker Gunhild Mari Mælandsmo ved Oslo Universitetssykehus.
Spesialtilpasser behandling til DNA-feil
Kreft med spredning er den mest dødelige og aggressive formen for kreft. En kreftsvulst sprer seg når celler løsriver seg. Cellene fraktes med blod- og lymfebaner, og danner nye svulster i andre deler av kroppen.
Mælandsmo har ledet forskningsprosjektet «MetAction» ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus, sammen med kirurg Kjersti Flatmark, onkolog Anne Hansen Ree og patolog Hege Russnes. 26 pasienter med ulike former for kreft med spredning deltok. Mælandsmo og kollegaer hentet ut DNA fra svulstene og analyserte 140 gener. Disse genene er velkjente kreftgener, og det finnes medisiner som er virksomme mot en del av disse genfeilene.
– Kreft starter alltid med en feil i DNA. Hos en pasient som har fått spredning, kan de nye svulstene ha andre feil i DNA enn i den opprinnelige svulsten. Derfor virker ikke nødvendigvis behandlingen pasienten først fikk mot nye svulster som oppstår. Ved å identifisere de nye genfeilene klarte vi å finne ny behandling til noen av pasientene.
Etterlyser DNA-sekvensering som standard
Såkalt DNA-sekvensering av svulster, hvor man går inn og analyserer genene, har blitt tatt i bruk ved flere store sykehus i utlandet. I USA har Dana-Farber kreftinstitutt, som er verdensledende innen kreftforskning og behandling, bygget opp én av verdens største samlinger av kreftprøver. Ved å hente ut og analysere DNA fra svulster til over 50 000 pasienter, har legene fått økt kunnskap om hvilke mutasjoner som får kreftsvulster til å utvikle seg. I tillegg har de laget en analyseplattform hvor over 400 gener inngår. Dette er en plattform som kan brukes av andre sykehus for å identifisere mutasjoner i kreftsvulster.
Gunhild Mari Mælandsmo håper vi snart kommer lenger på dette i Norge.
– I dag er det ikke standardbehandling å analysere mange gener i svulster hos norske kreftpasienter. Hvis det gjøres, blir som regel bare ett gen undersøkt. Ved å bruke DNA-sekvensering kan mange gener analyseres samtidig. Det kan gi god informasjon om andre medisiner som kan være effektive mot de mutasjonene som finnes i svulsten.
Mange kreftmedisiner virker nemlig mot spesifikke genfeil. Mælandsmo forteller at en medisin mot lungekreft kan virke for brystkreftpasienter hvis begge krefttypene er forårsaket av den samme mutasjonen.
«Kreft starter alltid med en feil i DNA.»
Avgjørende med tverrfaglig samarbeid
Men DNA-sekvensering er ingen «quick fix». Tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å lykkes. I dette forskningsprosjektet arbeidet et team av kirurger, patologer, molekylærbiologer, kreftleger og bioinformatikere sammen.
– Å analysere en svulst gir enorme mengder data. Det er utfordrende å håndtere slike datamengder, og samtidig ha kunnskap om hvilke genfeil som forårsaker kreft og hva som skjer i cellene når genfeilen er til stede. Vi trenger mer kunnskap og mer samarbeid på tvers av fagfelt og avdelinger, forteller Mælandsmo
