Ny dom fra EU-domstolen sier at mat laget med genredigeringsteknikker som CRISPR skal reguleres som GMO.
Av Sigrid Bratlie, Hilde Mellegård og Ole Johan Borge
Etter flere år med diskusjon konkluderte EU-domstolen 25. juli på at planter, dyr og mikroorganismer som er endret med nyere former for genteknologi (genredigering) er å anse som genmodifiserte organismer (GMO). Kjennelsen gjelder organismer der det er gjort mindre endringer i arvestoffet, men uten at det er satt inn fremmed DNA. Dette er helt i tråd med den norske genteknologiloven, og ikke i strid med flertallsforslaget til Bioteknologirådet om en oppmykning. Dommen er imidlertid ikke i samsvar med hvordan regelverket har blitt tolket i flere EU-land. Blant annet Sverige har konkludert med at genredigerte planter uten nytt DNA ikke er GMO, og må nå revurdere sin praksis.
Omfattende dokumentasjonskrav
Genredigerte organismer uten fremmed DNA skal dermed risikovurderes på lik linje med genmodifiserte organismer med DNA tilført fra andre arter, før en eventuell godkjenning. De blir også omfattet av bestemmelser om merking, sporing og overvåkning, som gjelder for alle GMO-er.
Tradisjonell mutagenese fortsatt unntatt
Domstolen presiserer at konvensjonell planteavl der arvestoffet blir endret ved bestråling og kjemikaler (mutagenese), ikke er omfattet av GMO-lovverket. Bestråling og kjemikalier har vært i bruk i mange år for å skape mer variasjon i plantematerialet, og domstolen mener at slike planter har en lang historie med trygg bruk. Slike organismer har også tidligere vært unntatt GMO-regulering, til tross for at arvestoffet også her blir endret.
Legger vekt på risiko
Domstolen fremhever at helse- og miljørisiko ved genredigerte organismer er på samme nivå som for tradisjonelle GMO-er med fremmed DNA. Å unnta genredigerte organismer vil derfor være i strid med formålet ved lovgivningen, som er å unngå fare for helse og miljø, heter det i dommen. Et unntak passer heller ikke med føre-var-prinsippet, som regelverket lener seg på.
Ikke i tråd med generaladvokaten
EU-domstolens kjennelse samsvarer for øvrig ikke med generaladvokatens uttalelse fra januar i år. Budskapet der var at visse former for genredigering bør unntas regulering. Men domstolen kan selv velge om den vil legge vekt på generaladvokatens uttalelse, og det er flere tidligere saker der domstolen har sett bort fra denne.
Delte meninger blant norske aktører
Flere ikke-statlige organisasjoner og miljøorganisasjoner i Norge mener at GMO-regelverket skal omfatte alle organismer fremstilt med genteknologi, i tråd med kjennelsen fra EU-domstolen. Andre aktører er av en annen oppfatning. Særlig bioteknologi-industrien og produsenter innen land- og havbruk har argumentert med at det ikke er noen prinsipiell forskjell på genredigering og konvensjonell mutagenese, og derfor heller ingen større risiko ved genredigering. Flere mener også at dagens krav til godkjenning, merking og sporing vil være et vesentlig hinder for at metodene blir tatt i bruk, og i utviklingen av nyttige produkter. De ulike synspunktene kom frem i Bioteknologirådets innspillsrunde dette året i forbindelse med en gjennomgang av genteknologiloven.
Den norske genteknologiloven
Bioteknologirådet vil i løpet av høsten komme med anbefalinger om hvordan fremtidens genteknologilov bør se ut. I en foreløpig uttalelse har flertallet anbefalt å senke kravene til godkjenning for visse typer genredigerte organismer. Imidlertid ønsker et samlet råd å beholde virkeområdet slik at alle organismer fremstilt med genteknologi omfattes. Dette er i tråd med EU-domstolens avgjørelse, samtidig som det kan gi et forenklet system som er mer tilpasset ulike typer bruk av genteknologi.
