Tester som hevder å kunne avsløre om poden har talent for sprint eller musikk, er blitt rimelige og lett tilgjengelig på nett. Bioteknologirådet vil ha forbud mot at foreldre kan få utført genetiske selvtester på egne barn.
Av Liv Røhnebæk Bjergene
Nylig ble det kjent at de kinesiske idrettsutøverne som stiller på startsstreken i vinter-OL i 2022, vil gjennomgå gentester for å fart, utholdenhet og eksplosiv styrke inn som en del av den offisielle utvelgelsesprosessen. Er gentesting av barn for å avdekke talenter, for eksempel for idrett, noe man kan se komme også til Norge?
– Ja, så absolutt. Jeg antar at flere foreldre har bestilt og fått resultater av slike tester. Dette er «big business», sier professor ved Norges idrettshøgskole, Sigmund Loland.
Marked i sterk vekst
Tallenes klare tale levner liten tvil om at markedet for genetiske selvtester er i sterk vekst: I 2017 ble det solgt sju millioner slike tester på verdensmarkedet. Det er en dobling av alt salg for alle tidligere år. Flere firmaer retter markedsføringen mot foreldre som vil vite mer om sitt barns genetiske forutsetninger. Bioteknologirådet har vært i kontakt med Norges idrettsforbund og Olympiatoppen, men her er gentesting foreløpig ikke et tema.
– Inntrykket mitt er at de fleste foreldre, trenere og ledere har god dømmekraft. Men manglende innsyn i begrensningene til slike tester kan lede til mer bruk. Konkurranseidrettens logikk kan være nådeløs: Noen vil ta i bruk alt de tror virker og som ikke er forbudt, sier Loland.
Til barnets beste
Bioteknologiloven regulerer gentesting av barn i helsevesenet, men den regulerer ikke salg av selvtester til privatpersoner. Bioteknologirådet ber om et forbud mot DNAtester av barn utenfor helsevesenet.
– Barn bør ha rett til å velge hvilken kunnskap de ønsker å ha om egne gener til de blir 16 år og helserettslig myndig. I dag er det enkelt å finne ut hvilke genvarianter barnet ditt har. Det som imidlertid er vanskelig, er å tolke resultatene. Usikkerhet om tolkning av genvarianter gjør det problematisk å treffe valg om fremtiden basert på gentester. Men selv når vi vet mye om sammenhengen mellom genvarianter og en egenskap, er det viktig å spørre om det er riktig å teste barn, sier leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen.
«Bioteknologirådet ber om et forbud mot DNA-tester av barn utenfor helsevesenet.»
Klokt å forby?
Alle er imidlertid ikke enige i at et forbud nødvendigvis vil være en god løsning.
–Diskusjonen om forbud er viktig. Jo mer informasjon som gis av testene, jo større grunn til restriksjoner. Samtidig har en gentest for idrettstalenter ingen direkte helseimplikasjoner. Jeg har større tro på at vi i en åpen og kritisk offentlighet får fram at gentester for idrettstalenter i stor grad er bortkastede penger. De beste talentutviklere er menneskekjennere, både i idrett og innenfor andre prestasjonsarenaer. For å identifisere talenter er helhetlig observasjon best, ikke smale tester av genetiske predisposisjoner, sier Loland.
Rådet får imidlertid støtte av lege og genetiker Ellen Blinkenberg:
– Selv om det kan bli vanskelig å håndheve et forbud, vil det likevel være et tydelig signal fra myndighetene om at foreldre og andre bør tenke seg godt om før de gentester barnet sitt og gir fra seg informasjon om barnets gener til en kommersiell aktør.
