Forskere har laget syntetisk hestekoppevirus, som er en slektning av koppe-viruset som smitter mennesker. Viruset ble satt sammen av kjemisk fremstilte DNA biter som ble bestilt fra et bioteknologisk firma. Men hvorfor gjorde forskerne dette? Og burde de holdt resultatet for seg selv?
Av Hilde Mellegård
I syntetisk biologi brukes verktøy som genteknologi, molekylærbiologi og IT-teknologi for å lage helt eller nesten helt kunstige biologiske systemer. Eksempler på bruksområder er til forskning og legemiddelproduksjon, i produksjon av industrielle enzymer og som biodrivstoff. Flere virus, som poliovirus, og nå også hestekoppevirus, er blitt laget på laboratoriet. Det er også mulig å lage DNA fra bunnen av. De kjemiske basene A, T, G og C kan da settes sammen slik man ønsker for å få produsert molekyler med ulike funksjoner.
Til nytte og besvær
Forskning kan gi oss ny kunnskap, teknologier og produkter, men kan også misbrukes. Arbeidet til forskerne som laget hestekoppeviruset ble offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE i januar 2018. Både i forkant og i etterkant av publiseringen har det vært mye diskusjon rundt hvorfor forskningen ble satt i gang og om det var riktig å offentliggjøre resultatene. Kritikere mener nemlig at artikkelen kan brukes som en oppskrift på koppevirus på mennesker, som igjen kan misbrukes til biologisk terror og krigføring.
Bestilte på nett
Et amerikansk legemiddelfirma og canadiske forskere står bak arbeidet med å lage syntetisk hestekoppevirus. DNA-sekvensen til dette viruset er tidligere kartlagt, så forskerne bestilte ti syntetisk fremstilte DNA-fragmenter fra et kommersielt firma i Tyskland. Forskerne satte så bitene sammen. Etterpå pakket de DNA-et inn i viruspartikler som kan infisere celler og formere seg. Virus kan nemlig ikke formere seg på egen hånd, men er avhengig av celler fra andre organismer.
Koppevirus på mennesker – en fryktet sykdom
Hestekoppevirus er ikke farlig for mennesker, og regnes for å være på grensen til utryddet. Menneskekoppevirus er derimot omtalt som én av menneskehetens mest dødelige sykdommer. Effektiv vaksinering satte en stopper for virusets herjinger. Verdens helseorganisasjon erklærte sykdommen for utryddet i 1980, og det er derfor ikke lenger massevaksinering av befolkningen i Norge eller andre land.
Hvorfor og hvorfor ikke?
Hvorfor gjorde så forskerne dette? Det syntetiske viruset eies av det amerikanske farmasøytiske selskapet bak studien, og selskapet ønsker å utvikle en ny vaksine for koppevirus hos mennesker. Forskerne argumenterer med at deres arbeid vil kunne bidra til tryggere og mer effektive vaksiner. Vaksinering kan igjen bli aktuelt dersom det skulle komme et terrorangrep med enten naturlig eller syntetisk virus. En annen begrunnelse var ifølge forskerne å vise at det går an å lage viruset syntetisk, samt få mer kunnskap om biologien til koppevirus. Én av forskerne mener også at forskningsarbeidet deres kan bidra til å utvikle virus som dreper kreftsvulster.
Kritikere mener på sin side at en oppskrift på å lage hestekoppevirus kan brukes som mal for å lage koppevirus på mennesker. Dersom dette gjøres av terrorister eller ustabile stater, kan det få store følger. Noen av kritikerne mener at argumentet med å utvikle nye vaksiner til mennesker ikke holder mål. De sier at eksisterende vaksiner mot kopper er trygge, at det i tillegg allerede er utviklet to nye vaksiner, og at det derfor ikke er noe marked for en ny vaksine basert på hestekoppevirus.
«Menneskekoppvirus er omtalt som én av
menneskehetens mest dødelige sykdommer.»
