Publisert: 28. september 2018

Tenk om det gikk an å fjerne det som gjør at noen er allergisk mot nøtter. Eller legge til gener som gjør at du ikke må skjære bort deler av poteten fordi den er sort og råtten. Vi dro til Trine for å lære om genmodifiserte organismer (GMO).

Av Magnus (13) og Hilde (40)

Genmodifisering betyr at en plante eller et dyr får endret arvestoffet sitt (DNA) ved bruk av genteknologi.

– Man kan genmodifisere alt levende, som grønnsaker, fisk og mus, forteller professor i plantevitenskap ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Trine Hvoslef-Eide.

Selv jobber hun med planter. Hun forklarer at når man genmodifiserer, så kan man ta bort, sette inn, eller bytte ut gener. En annen mulighet er å gjøre slik at genene ikke fungerer lenger. Det er også mulig å bare skru av eller på genene uten å endre på selve arvestoffet.

– Dersom vi skal sette inn nye gener, kan de være fra samme type plante eller en slektning. De kan også være fra en helt annen art. For eksempel kan man sette inne gener fra en bakterie inn i en plante.

Magnus dro til forsker Trine Hvoslef-Eide for å lære om genmodifisering. Alle foto: Hilde Mellegård.

– Hvordan får du genene inn i planten?

– Du kan få de nye genene inn i cellene i planten på flere måter. Vi kan for eksempel gjøre det gjennom en jordbakterie, som egentlig gir en plantesykdom. Da limer vi inn de genene som vi ønsker å ha inn i planten, inn i bakterien først. Eller vi kan skyte inn genene med kanon, sier Trine.

Vi ønsker å se nærmere på genkanonen, og Trine tar oss med til laboratoriet.

– I bunnen av kanonen setter man en plante, forklarer hun.

Så er det en plate på toppen, og partikler med nytt DNA er i midten. Med kanonen skytes DNA-et inn i planten. Og dermed er planten genmodifisert.

Trine forklarer Magnus hvordan genkanonen fungerer.

– Vet du om noen har genmodifisert dyr?

– Ja, blant annet laks. I Canada kan du kjøpe genmodifisert laks. Og flere steder i verden, blant annet i Bergen, forsker de på genmodifisert laks.

– Hvilke land produserer genmodifisert mat?

– Noen av de landene som produserer mest genmodifisert mat er: USA, Brasil, Argentina og Canada. Norge kommer nok etter hvert, tror Trine.

– Hva tror du blir den første genmodifiserte maten som blir vanlig å spise for oss nordmenn?

– Det tror jeg blir poteten. Genmodifiserte poteter er i butikkene i USA, og flere varianter kommer. Det er særlig motstandsdyktighet mot tørråte som er viktig, også for oss i Norge. Tørråte er en sopp som angriper og ødelegger avlingen til bøndene, så derfor må norske bønder sprøyte avlingen sin omtrent syv ganger i året. En genmodifisert potet vil ikke trenge å bli sprøytet så mye, fordi den har fått genene fra en annen plante som er immun mot sykdommen.

– Har du spist genmodifisert mat?

– Ja. Genmodifiserte matvarer er ikke i butikkene i Norge i dag. Derfor har jeg kun spist det i utlandet. For 22 år siden var jeg på et møte for forskere, og der serverte de genmodifisert mat. Jeg var gravid med den yngste sønnen min, og tenkte derfor ekstra godt gjennom hva jeg spiste. Da valgte jeg å spise en genmodifisert bakt potet. Den poteten visste jeg at ikke var blitt sprøytet med sprøytemiddel. Derfor tenkte jeg at den genmodifiserte poteten var bedre både for meg og barnet.

FAKTA: Krav til GMO-er
Å endre gener til planter og dyr er mye diskutert. For at en levende genmodifiserte plante skal bli godkjent i Norge, må den være trygg for helsen vår og miljøet. I tillegg vurderer vi om den bidrar til en bærekraftig utvikling, er nyttig for samfunnet og er etisk forsvarlig.