I utlandet har ny DNA-teknologi bidratt til å oppklare en rekke kriminalsaker. Nå vil Bioteknologirådet at Norge vurderer å ta metodene i bruk.
– Bioteknologirådet vil at politiet og norske myndigheter setter seg grundig inn i de nye, store muligheter DNA-analyser kan ha for politiets arbeid, sier Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet.
Ja til søk i slektsdatabaser
DNA-tester bidrar både til å finne gjerningsperson og å utelukke uskyldige fra mistanke. Men hva når søk i DNA-registeret ikke gir treff, og det heller ikke finnes vitner eller kameraovervåking?
I dag gir søk i DNA-registeret bare treff når det er rett individ. Men registeret kan teknisk også brukes for å se om en nær slektning er registrert. Dermed kan mange personer indirekte være søkbare.
En annen mulighet er å søke i private slektsdatabaser. Så mange ønsker å vite hvor de stammer fra, at forskere har vist at 60 prosent av dem med europeiske forferde i dag kan identifiseres.
– Flertallet i rådet vil åpne for at politiet kan søke etter slektninger i internasjonale DNA-databaser. Forutsetningen er at de som har bidratt med DNA har samtykket, sier Halvorsen.
Gener for utseende
Nå er det også kommet gentester som sier noe om enkelttrekk. Tester for pigmenter er foreløpig de beste. En test for blå eller brune øyne skal være 95 prosent nøyaktig. Svart hår kan fastslås med 90 prosent nøyaktighet, og tester for brunt og rødt hår har 80 prosent sannsynlighet. Lyst hår er vanskeligere å fastslå.
Det forskes også for å utvikle tester for alder, høyde, hårtype, fregner, anlegg for grått hår og tidlig skallethet. Et annet forskningsfelt er ulike trekk ved ansiktsform slik som nese, kinnbein, øreflipp og hake. Å kunne fastslå spesifikke ansiktstrekk ved hjelp av gentester, har blitt omtalt som «den ultimate drømmen» for politiet. Men foreløpig vet vi mindre om sammenhengen mellom gener og ansiktstrekk. Mange gener er involvert i dannelsen av slike trekk, og disse genene kan ha flere funksjoner. Gener styrer heller ikke alt. Alder, hormoner, trening og ernæring spiller også inn. Og utseende kan selvsagt lett endres kosmetisk.
– Eksemplene viser hvordan DNA-teknologien utvikler seg stadig. Norsk politi har mye å hente på å ta de nye metodene i bruk, sier Halvorsen.
Ønsker debatt om juss, etikk og nytteverdi
Riksadvokaten har anbefalt at flere sider ved bruk av DNA i straffesaker bør utredes. Forskning har vist hvordan vitner kan huske feil og være farget av kulturelle fordommer. En gentest kan derfor bidra til nøytralisere fordommer. Samtidig kan det være problematisk å målrette etterforskning mot bestemte grupper basert på genetikk.
Bioteknologirådet mener derfor at det trengs en grundig debatt om juss, etikk og nytteverdi knyttet til politiets bruk av DNA-tester.
Bioteknologirådets uttalelse kan du lese her.
—-
Bioteknologirådet arrangerer åpent møte om DNA i politiet i dag, 1. november kl. 13-15.30 i
Gamle festsal, Urbygningen Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47
—-
Pressekontakt:
Liv Røhnebæk Bjergene
Kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet
Tlf: 99 79 71 13
