Den nye, utvidede regjeringen, får betydning for Stortingets vedtak om endringer i bioteknologiloven. Foto: Stortinget.
15. mai i fjor vedtok Stortinget å gjennomføre endringer i bioteknologiloven. I den nye regjeringserklæringen må alle fire partier være enige dersom bioteknologiloven skal endres. Hva betyr det?
Stortingsvedtak som ikke blir gjennomført med denne regjeringen:
Eggdonasjon:
Stortinget vedtok å endre loven og tillate eggdonasjon.
Med den nye regjeringen blir eggdonasjon ikke gjennomført fordi KrF (Høyre stemte også mot forslaget) ikke er enig med stortingsflertallet.
Assistert befruktning til enslige:
Stortinget vedtok å gi enslige rett til assistert befruktning.
KrF og Høyre er ikke enig med stortingsflertallet, og enslige får derfor likevel ikke rett til assistert befruktning.
Overtallige befruktede egg fra IVF-behandling:
Stortinget sa ja til å donere bort overtallige befruktede egg fra assistert befruktning, IVF-behandling, til par som selv ønsker å få barn.
Forslaget blir ikke gjennomført fordi KrF og Høyre ikke er enig med stortingsflertallet.
Genmodifisering på overtallige befruktede egg og kjønnsceller for forskning:
Stortingsflertallet sa ja til å åpne for genmodifisering på overtallige befruktede egg og kjønnsceller for forskning.
Forslaget blir ikke gjennomført fordi KrF og Høyre ikke er enig med stortingsflertallet.
Mitokondriedonasjon:
Stortinget sa ja til mitokondriedonasjon, en metode som brukes for å hindre overføring av sykdommer som skyldes defekte mitokondrier.
Forslaget blir ikke gjennomført fordi KrF, Høyre og Venstre ikke er enig med stortingsflertallet.
Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev for fertile kvinner:
Stortingsflertallet sa ja til at friske kvinner kunne få lagre egg og eggstokkvev, finansiert ved egenbetaling, men at det settes en øvre aldersgrense for bruk av de lagrede eggene.
Forslaget blir ikke gjennomført fordi KrF og Høyre ikke er enig med stortingsflertallet.
Stortingsvedtak som blir gjennomført med den utvidede regjeringen:
15. mai vedtok Stortinget:
Barneomsorgsattest:
Stortinget vedtok at alle par som søker om assistert befruktning må legge fram en barneomsorgsattest.
Regjeringen vil innføre krav om politiattest og barneomsorgsattest for å godkjennes for assistert befruktning.
Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev for kvinner som tidlig blir infertile:
Stortinget sa ja til at unge kvinner som mister sin fertilitet på grunn av sykdom (i dag er det bare tillatt for kvinner som skal få en behandling som ødelegger fertiliteten), skal få lagre ubefruktede egg.
Dette vil bli gjennomført og Granavolderklæringen sier: «Regjeringen vil utvide retten til å lagre ubefruktede egg for kvinner som blir infertile i ung alder».
Sæddonasjon og donoridentitet:
Stortinget vedtok at begrensninger for bruk av donorsæd skulle være antall familier per donor, ikke antall barn per donor og at donor skal fortsatt være kjent. Aldersgrensen for når barnet skal ha rett til å vite donors identitet, senkes fra 18 år til 15 år. Foreldre får en plikt til å fortelle barnet at det er unnfanget med donorsæd.
Regjeringen vil vurdere grensen for barn per donor. Donor skal være kjent. I dag har barnet en rett til å få kjenne sitt opphav, men foreldrene har ikke en plikt om å fortelle. Forslaget som fikk flertall våren 2018 var at det innføres en plikt for foreldrene om å informere barnet om at det er unnfanget gjennom assistert befruktning.
Regjeringen vil sette ned aldersgrensen for når barnet har rett til å vite sæddonors identitet fra 18 til 15 år. Dessuten vil de endre ordningen slik at det blir enklere for en familie å få samme donor til alle barna.
Hva Granavolderklæringen ikke sier noe om
Fosterdiagnostikk – NIPT:
I Stortinget er det flertall for at gravide som oppfyller vilkårene for fosterdiagnostikk får tilgang til den nye metoden Non-Ivasive Pretanal Testing, NIPT, uten først å måtte benytte KUB-testen som i dag. NIPT ble i 2017 godkjent for gravide som tilfredsstiller vilkårene for fosterdiagnostikk. Stortingsflertallet gikk inn for å opprettholde 38 år som nedre aldersgrense.
NIPT nevnes ikke i regjeringserklæringen, men KrF har i flere nyhetsartikler sagt at det er viktig for dem å hindre en utvidelse av NIPT-testen.
Genterapi og genredigering:
Da Stortinget behandlet bioteknologiloven, var det flertall for å bruke genterapi kun til medisinske formål og å opprettholde forbudet om at genterapi ikke skal kunne gi endringer som går i arv. Stortingsflertallet gikk inn for å fjerne alvorlighetskriteriet, og vurdere genterapi etter samme kriterier som annen behandling.
Regjeringserklæringen omtaler ikke bruk av genterapi og genredigering.
Genetiske undersøkelser i helsetjenesten og genetiske selvtester:
Prediktive gentester og genetiske selvtester er ikke nevnt i regjeringserklæringen.
Les også: Bioteknologiloven – her er Stortinget sine endringer
