Sekvensering av alle arter i verden, fosterdiagnostikk, forskning på befruktede egg i Norge, genredigerte babyer, genetiske selvtester, politiets bruk av DNA-tester og forslag til nytt GMO-regelverk. 14. februar leder rådsleder Kristin Halvorsen sin siste Bioteknologidag.
– På Bioteknologidagen ser vi både inn i glasskula for å antyde utvikling innen gen- og bioteknologi som vi tror vil prege oss. Vi ser tilbake på året vi har bak oss og trekker opp noen lange, historiske linjer, sier leder for Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen.
Rask teknologisk utvikling
De temaene som Bioteknologirådet jobber med, som reguleres av genteknologiloven og bioteknologiloven, preget nyhetsbildet for 2018. Fjoråret var bare noen dager gammelt da nyheten kom om at verdens første primater, to apekatter, var blitt klonet i Kina. Før året var omme var det blitt født to kinesiske tvillingjenter som ved hjelp av genredigeringsmetoden CRISPR hadde fått endret genene sine.
– At verdens første genredigerte mennesker og verdens første klonede primater så verdens lys i 2018, illustrerer hvor raskt utviklingen innen gen- og bioteknologi går, sier Halvorsen.
Med genteknologi er det nå mulig å gjøre genetiske endringer i planter, dyr og mikroorganismer, også uten å sette inn arvemateriale fra andre arter. I desember i fjor konkluderte flertallet i Bioteknologirådet at norske myndigheter bør myke opp regelverket for genmodifiserte organismer.
– Bakgrunnen for at Bioteknologirådet begynte å se på genteknologiloven på nytt, var at det kom nye metoder, som CRISPR, som gjorde at man mye mer presist enn tidligere kunne redigere i gener, sier Halvorsen.
Genetiske selvtester
Mens 2017 var det kommersielle gjennombruddet for genetiske selvtester, var 2018 året da vi fikk se og reflekterte over konsekvensene som følger med nett-testene. I 2018 så vi også hvordan private slektsdatabaser kan være nyttige for politiet. I USA er flere saker oppklart etter søk mot private slektsdatabaser.
– Bioteknologirådet har bedt regjeringen utrede de nye DNA-teknikkene for norsk politi, og har fått støtte av Riksadvokaten, Oslo Universitetssykehus og Kripos. Men vi har også vært klare på at vi er bekymret for om den økende interessen for gentesting kan gå ut over barns rett til en åpen fremtid. I 2018 kom derfor Bioteknologirådet med en uttalelse der vi ba om et forbud mot at foreldre kan få utført genetiske selvtester på egne barn, sier Halvorsen.
Siste rådsmøte 14. februar
Som leder for Bioteknologirådet har hun de siste fem årene publisert over 100 uttalelser. 14. februar leder hun trolig sitt siste rådsmøte. Halvorsen og rådet sitter på overtid fordi oppnevnelsen av nytt Bioteknologiråd ble satt på vent i forbindelse med regjeringsforhandlingene.
– Det har vært et fantastisk spennende verv med mange krevende saker, gode kolleger i rådet og i sekretariatet har gjort at vi ikke bare har gitt råd til regjering og storting, men også bidratt til debatt og folkeopplysning. Vi har hatt som mål at Bioteknologirådet skal bidra til at vi kan benytte de mulighetene som ny teknologi gir på en bærekraftig og etisk forsvarlig måte. Det krever at vi hele tiden fornyer kunnskap og lovverk. Jeg håper det nye Bioteknologirådet kan videreføre dette perspektivet.
—
Media er velkommen til møtet vårt på Bioteknologidagen torsdag 14. februar kl. 15-17.30, Hotel Continental, Teatersalen (3. etg.). Her er programmet for møtet. Møtet er fulltegnet, men fortvil ikke! Møtet strømmes på Bioteknologirådets nettside og facebook.
