Har du drømt om å klone deg selv for å få en klon som kan gjøre lekser og rydde rommet ditt? Er det egentlig mulig å klone mennesker og dyr?
Denne teksten er skrevet for et digitalt skoleprosjekt i bioteknologi og livsvitenskap for ungdomskolen og ble oppdatert i 2023. Prosjektet er et samarbeid mellom Bioteknologirådet, UiO:Livsvitenskap og edtech-selskapet Creaza. Prosjektet har mottatt støtte fra Norges forskningsråd via satsingen BIOTEK2021.
Kloner er planter, dyr eller mennesker som har identisk DNA. Eneggede tvillinger blir til ved at én enkelt befruktet eggcelle deler seg i to og utvikler seg til to ulike personer med likt DNA. Det betyr at eneggede tvillinger er kloner. Poteter som kommer fra samme plante, er også naturlige kloner.
Kloning i laboratoriet betyr å lage genetisk identiske kopier. Å klone mennesker er ulovlig, men i noen land er det lov til å klone dyr.
For forskere som skal teste hvordan medisiner fungerer mot spesifikke sykdommer, kan kloning av celler være et nyttig redskap. I tillegg tilbyr firmaer i enkelte land kloning av både husdyr og kjæledyr, selv om det i flere tilfeller kan stilles spørsmål ved etikken og dyrevelferden ved dette.
Superkjendisen Dolly
Du har kanskje hørt om sauen Dolly som ble født i 1996. Dolly var det første dyret i verden som ble klonet, og forskerne laget henne ved å ta en celle fra juret til en hunnsau og overføre DNA-oppskriften fra denne cellen til en eggcelle der cellekjernen (som inneholder DNA-et) var fjernet. Dolly var derfor en klon av hunnsauen jurcellene var hentet fra. Eggcellen med «ny» DNA-oppskrift ble deretter satt inn i en surrogatsau og fikk vokse til et ferdig utviklet lam: Dolly.
Hvis du vil lære mer om hvordan kloning foregår, kan du ta en titt i Boks 1. Da forskerne skulle lage Dolly prøvde de å klone 277 dyr, men bare Dolly ble født. Det viser hvor vanskelig det er å klone dyr. Dolly ble superkjendis, og siden den gang har forskere klonet mange andre dyr som mus, katter, hunder, kyr, kamel, geiter, hest, hjort, ulv og griser.
I USA og Asia er det lov å klone dyr, og tillat å selge kjøtt fra klonede dyr i butikken. I Europa er det forbudt, fordi mange klonede dyr blir født med alvorlige sykdommer. Derfor mener europeiske myndigheter at det ikke er riktig å klone dyr fordi man skal ta hensyn til dyrenes velferd. Europeiske myndigheter mener også at forskere må vise at kjøtt fra klonede dyr er trygge å spise, før kjøttet skal selges i butikken.
Blir kloner helt like?
På film skjer ofte kloning ved at en person går inn i en maskin, og så kommer to helt like personer ut igjen. I virkeligheten er det ikke helt sånn det skjer.
Kanskje kjenner du noen eneggede tvillinger som veldig like, men ikke helt? Grunnen er at det ikke bare er DNA som bestemmer hvordan vi utvikler oss. Miljøet rundt oss og alt som vi opplever etter fødsel er også med og bestemmer hvilke gener som er aktive i cellene. Hvis du klonet deg selv nå, ville det bli født en baby med dine gener om ni måneder. Klonen din ville ha vokst opp og kanskje fått helt andre interesser enn deg fordi vennene har andre hobbyer. To kloner vil derfor ikke være helt like.
Har du lyst til å bli klonet?
Det er å forbudt å klone aper i Norge, men i Japan ble verdens første klonede aper født i 2018. Hvis du vil se film av apekattene kan du trykke her. Det er mange som mener det ikke er riktig å klone aper, fordi aper ligner så mye på oss mennesker.
Det er også mange som mener at dyrene lider fordi forskerne måtte prøve mange ganger før de fikk det til og svært mange klonede dyr dør før de blir født. Forskerne i Japan prøvde å gjøre 63 hunnaper gravide, men bare to graviditeter var vellykket. Hvis du vil lese mer om hvordan forskere i Norge bruker dyr i forskning, kan du ta en titt i Boks 2.
En av de fremste innvendingene mot dyrekloning er også frykten for at teknologien kan føre til at kloning også kan bli brukt på mennesker. Man kan spørre hvorfor noen ønsker å klone et menneske. Ville du ønsket å bli klonet?
Boks 1
Lurer du på hvordan kloning i laboratoriet skjer?
Kloning av dyr kan være nyttig innen helse og medisin. Målet med å lage sauen Dolly var å utvikle teknologi som kan brukes for å genmodifisere dyr slik at de for eksempel produserer medisiner i melka si. Det kan også være nyttig å bruke klonede dyr i forskning, siden det er lettere å studere effekten av ulike eksperimenter i dyr som er genetisk like.
DNA styrer hvordan alle organismer er bygget opp og hvordan cellene våre virker. DNA består av to tråder som henger sammen som en dobbeltheliks. DNA inneholder genene. Vi kan sammenligne genene med oppskrifter som finnes i en kokebok. I kokeboken finnes det oppskrifter på ulike matretter, og på samme måte har vi gener for ulike egenskaper som for eksempel høyde og øyefarge.
Cellekjernen, der cellenes arvestoff befinner seg, er godt beskyttet inni cellen. Ved kloning av sau tar forskerne en nål inn i cellen og overfører kjernen med DNA til et nytt egg der cellekjernen er fjernet. Når egget og cellekjernen gis et lite elektrisk støt, smelter de sammen til en hel celle. Denne nye cellen kan dyrkes noen dager i laboratoriet før den settes inn i livmoren til en annen hunnsau (surrogatmor) der det får utvikle seg og vokse til et nytt individ.
Klone mammut? Se video laget av elever ved Ris skole i Oslo.
Takk til elever og lærer i klasse 10G ved Ris skole i Oslo for innspill på denne teksten.
