Insektene blir stadig færre, og insektmidler får deler av skylden. Hva da med genmodifiserte planter som lager sin egen insektgift?
Av Hilde Mellegård
FNS landbruksorganisasjon (FAO) anslår at skadedyr og plantesykdommer hvert år gir avlingstap på mellom 20 og 40 prosent. Plantevernmidler mot ugress, sopp og insekter blir derfor brukt i stor skala i landbruket for å motvirke tap. En annen strategi er genmodifiserte planter som lager sin egen insektgift.
Men insektmidler og andre plantevernmidler er også trukket fram som en av driverne for insektdøden som er over oss. Senest i februar i år ble faren for en insektapokalypse trukket fram i en stor forskningsgjennomgang.
GMO-planter på markedet i dag
Genmodifiserte (GM) planter har vært på det internasjonale markedet i over 20 år, og andelen GM-planter i verdens landbruksproduksjon har steget jevnt og trutt. I dag er det to hovedtyper som blir dyrket kommersielt: Planter som lager sin egen insektgift (insektresistente planter) og planter som tåler å bli sprøytet med ett eller flere ugressmidler. Stadig flere GM-planter på markedet har begge egenskapene.
GM-planter blir ikke dyrket i Norge, og per i dag finner vi heller ikke slike planter eller produkter av disse i butikkhyllene. Flere av insektene som de insektresistente plantene lager gift mot, er ikke rapportert som skadedyr i Norge. I tillegg dyrker vi lite mais, og vi dyrker ikke bomull. Mais og bomull er de vanligste insektresistente plantene på verdensmarkedet i dag.
Henter gener fra jordbakterie
Visste du at det er en bakterie som gjør at GM-planter kan lage insektgift? Det er nemlig gener fra den vanlige jordbakterien Bacillus thuringiensis (Bt) som blir satt inn i plantene på laboratoriet. Når larver av visse sommerfuglarter og billearter, som er skadedyr i landbruket, får i seg giftstoffene som Bt-plantene lager, så dør de. I insekttarmen binder giftstoffene seg til spesifikke reseptorer (mottagere), som nøkkel i en lås. Bindingen gjør at det dannes mikroskopiske hull i tarmcellene, slik at insektene dør.
Foruten å være del av Bt-planter blir jordbakterien også sprayet direkte på åkrer som et insektmiddel. Flere land i Europa bruker dette, særlig i økologisk landbruk. På verdensbasis utgjør insektmidler med Bt-bakterien over 90 prosent av markedet for økologiske plantevernmidler. I Norge er ikke denne typen insektmiddel på lista over godkjente preparater.
Liten effekt på andre organismer
Insektresistente Bt-planter dreper visse skadedyr, men har Bt-plantene negative konsekvenser for andre store eller små kryp? Neppe, ifølge gjennomganger av forskning på området. Med unntak av skadedyrene som er målet, er giftstoffene lite skadelige for de fleste andre organismer som er testet, viser store forskningsoppsummeringer. Dette inkluderer ville dyr og ikke-skadelige insekter. Grunnen til dette er giftstoffets virkemåte. Giftstoffet (nøkkelen) må nemlig ha riktig reseptor (lås) for å ha effekt, og denne reseptoren finnes stort sett bare hos noen typer insekter. Det er derfor heller ikke farlig å spise Bt-plantene for oss mennesker.
Hva med biene?
Honningbier og andre pollinerende insekter har en viktig funksjon i økosystemer, og det er derfor gjort mange studier på hvordan Bt-planter påvirker biene. Bt-plantene blir også ofte testet på bier før plantene slippes på markedet. Tunge forskningsgjennomganger har ikke funnet skadelige effekter av Bt-planter på bier.
Det er likevel noen kunnskapshull i hvordan de genmodifiserte plantene påvirker miljøet. Vi har ikke mye kjennskap til hvordan giftstoffene påvirker organismer som lever i vann, men det er funnet svært lave konsentrasjoner av giftstoffene i vann. Et annet område vi ikke vet nok om, er hvordan giftstoffene påvirker økosystemer i jord på sikt. De fleste studiene som er gjort, peker imidlertid mot at påvirkningen er liten og forbigående.
«GM-planter blir ikke dyrket i Norge, og per i dag finner vi heller ikke slike planter eller produkter av disse i butikkhyllene.»
Mindre bruk av insektmidler
Hva så med positive effekter på naturen? Flere forskningsgjennomganger viser at fordi Bt-plantene kan forsvare seg selv, har det ført til mindre bruk av insektmidler. Dette gjelder særlig for bomullsplanter. Bomullsplanter angripes lett av skadedyr, og forbruket av insektmidler har derfor vært høyt. Det er anslått at Bt-bomullsplanter ga en reduksjon på 21,3 million kg plantevernmidler i 2013, som er omtrent halvparten av totalforbruket av insektmidler til bomull. Dyrkning av Bt-planter i stor skala har også vist seg å gi mindre problemer med skadedyr og dermed mindre bruk av insektmidler hos nabobønder som ikke dyrker genmodifiserte planter. I tillegg er det rapportert om lavere nivåer av giftstoffer fra muggsopp i insektresistente planter. Skade fra insekter på planter gjør nemlig at muggsopp lettere får fotfeste.
Mindre bruk av sprøytemidler kan gi rom for flere nytteinsekter. I en stor undersøkelse over 20 år på 36 ulike steder i Kina der Bt-bomull ble dyrket, fant forskere ut at antallet insekter som marihøner og edderkopper hadde økt. Forskerne mente at mindre bruk av mer bredspektra kjemiske insektmidler, som også dreper andre insekter enn dem som i utgangspunktet er målet, var årsaken. To store forskningsgjennomganger kom til omtrent samme konklusjon. De fant at det var flere nytteinsekter på jorder med Bt-planter sammenlignet med jorder der det ble dyrket og sprøytet med insektmidler på vanlig måte. På kontrolljorder der det ikke ble sprøytet i det hele tatt eller dyrket Bt-planter, var det likevel enda flere insekter.
Insektresistente Bt-planter kan altså ha sine fordeler, men de kan også by på utfordringer.
Mange ulike strategier
Hvordan Bt-planter påvirker sprøytemiddelbruk og insekter vil variere mellom ulike deler av verden. Mens Bt-mais i områder i USA har redusert skadedyr også på andre typer grønnsaker som ikke er genmodifiserte, er det rapportert om motsatt effekt andre steder. For eksempel har man i Kina sett at bladteger har fått et stort oppsving der det blir dyrket mye Bt-bomull. Bladtegene har dermed også blitt et større problem for andre jordbruksplanter i de samme områdene. Mindre bruk av kjemiske insektmidler er antakelig årsaken.
En annen utfordring er at skadedyr utvikler resistens (motstandsdyktighet) mot giftstoffene fra Bt-plantene. Langtidsbruk av samme type insektresistente GM-planter, men også gjentatt bruk av samme insektmidler i konvensjonelt landbruk, skaper et seleksjonspress. Da er det de mest motstandsdyktige insektene som vil overleve og formere seg.
Den vanligste strategien for å motvirke problemet hos Bt-planter, er å samtidig dyrke tilsvarende planter som ikke er genmodifiserte og dermed ikke lager giftstoffer. Disse plantene blir tilfluktssteder for skadedyr som ikke er resistente, og som dermed vil øke i antall og formere seg med de mer sjeldne resistente insektene. Effekten av resistens vil dermed «tynnes ut».
En annen strategi er å lage ‘genpyramider’, det vil si å sette inn flere gener som koder for giftstoffer. Da blir det vanskeligere for skadegjørerne å utvikle forsvar mot giftstoffene.
Ulike tiltak har så langt forsinket utviklingen av resistens. Men en bredere tilnærming til problemet blir løftet frem som veien videre. Integrert plantevern er å ta i bruk flere metoder samtidig for å holde mengden skadedyr i landbruket så lavt som mulig. Det kan dreie seg om å avle på motstandsdyktige planter, bekjempe skadedyr med pløying og feller, bytte på hvilke planter man dyrker, endre på vannings- og gjødslingsregime, men også bruke kjemiske midler der det trengs.
