Et stort flertall i Etisk Råd i Danmark mener det vil være uetisk å ikke ta i bruk genmodifiserte planter for å møte klimautfordringene.
Av: Sigrid Bratlie
Genmodifiserte organismer er imidlertid et svært kontroversielt og polariserende tema i samfunnsdebatten, og det stilles ofte spørsmål ved om det er etisk forsvarlig å bruke genteknologi på planter og dyr.
I dag legger Etisk Råd Danmark frem en ny uttalelse der de snur på saken: et stort flertall mener det vil være uetisk å ikke ta genmodifiserte planter i bruk dersom de kan løse vesentlige samfunnsproblemer. De vektlegger flere momenter:
• At genteknologiene har blitt bedre. Særlig CRISPR-metoden gjør at man langt enklere, raskere og mer presist kan endre gener, også uten å sette inn nytt genmateriale fra andre arter.
• At over 20 års forskning viser at det ikke finnes vitenskapelig belegg for å hevde at genmodifisering er mer risikabelt enn konvensjonell foredling.
• At det ikke er belegg for å hevde at CRISPR og andre genredigeringsmetoder er mer risikable enn konvensjonell foredling ved bruk av mutagenese.
• At det nå utvikles flere produkter som potensielt kan løse store samfunnsproblemer, blant annet utfordringer knyttet til klimaendringer og biodiversitet.
• At mye av utviklingen drives av blant annet universiteter og små bedrifter, og at klassiske GMO-argumenter som at teknologien uløselig knyttes til sprøytemidler, multinasjonale selskaper og patenter derfor ikke er relevante.
Genteknologi for å tilpasse planter til et klima i endring
Etisk råd har tatt utgangspunkt i klimasituasjonen i sine drøftinger. De fremhever at klimaendringene utgjør en akutt trussel mot både nåværende og fremtidige menneskers livsgrunnlag, og at vinduet for handling for å unngå temperaturstigninger på over 1,5˚C over det preindustrielle nivå er ganske snevert. Etisk råd mener at stadig mer taler for at vi står i en situasjon der vi, med mindre det ikke finnes gode grunner, ikke har råd til å avvise tiltak som kan bidra til å forebygge eller begrense konsekvensene av klimaendringene.
I sine drøftinger peker de på at genteknologier som CRISPR kan bidra til både raskere tilpasning av planter til et klima i endring samt forebygging av klimaendringer gjennom økt karbonbinding og lavere CO2-utslipp. Dette illustrerer de gjennom to eksempler som begge dreier seg om å domestisere, eller temme, ville planter med gunstige egenskaper. Det ene viser hvordan forskere ved hjelp av CRISPR klarte å domestisere villtomater på bare måneder i stedet for århundrer, uten at smak og næringsinnhold går tapt på veien slik som har skjedd med tomatene vi finner i butikken i dag . Den domestiserte villtomaten er også mer robust overfor tørke, skadedyr og sykdom, og har et høyere nivå av helsefremmende stoffer. Det andre eksempelet viser hvordan forskere prøver å domestisere flerårige kornplanter, som til forskjell fra dagens korn ikke må sås hvert år. Dersom de lykkes, vil det bli vesentlig mindre behov for jordbearbeiding, sprøyting og andre utslippsintensive tiltak. I tillegg bindes mer CO2 i jorda gjennom et kraftig rotsystem.
Etisk Råd i Danmark ønsker lovendringer
Ifølge flertallet er eksemplene på produkter så lovende at det kan være etisk problematisk å avvise dem. Etisk Råd i Danmark mener derfor at det er behov for en fornyet samfunnsdebatt om GMO. De mener også det bør gjøres endringer i lovverket for å unngå at det legges urimelige hindringer i veien for å utvikle nye produkter. De mener en risikovurdering utelukkende bør gjøres på bakgrunn av organismens egenskaper, uavhengig av hvilken metode som har blitt brukt i fremstillingen. Et lignende system finnes i Canada.
Det norske Bioteknologirådet drøftet også et slikt system i sin uttalelse fra 2018, men konkluderte med at det var usannsynlig at det lot seg gjennomføre innen rammene av det teknologibaserte regelverket i EU. Bioteknologirådets flertall anbefalte heller et nivådelt godkjenningssystem.
Mindretallet på ett rådsmedlem i Etisk Råd Danmark mener imidlertid genmodifisering i seg selv er etisk uakseptabelt, fordi det vil bidra til å forsterke problemene vi har skapt heller enn å løse dem. Medlemmet ønsker å beholde dagens regelverk, fordi en endring til et produktbasert system uunngåelig vil føre til at GMO blir satt ut i naturen med kun overfladisk risikovurdering.
Hvordan uttalelsen blir mottatt av det danske folk, blir spennende å se.
—
Debatten i forbindelse med uttalelsen fra Etisk Råd i Danmark kan du se her.
