Ny teknologi kan gjøre det mulig å si mer om adferden til de første menneskene.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud
I 2010 fant en gruppe arkeologer store mengder bein og knokler i Denisova hulen i det sørlige Sibir. Det viste seg at noen av beinrestene var fra en hittil ukjent menneskeart som fikk navnet etter hulen de ble funnet i. En av knoklene tilhører en ung kvinne som levde for 75 000 år siden. En kartlegging av arvematerialet hennes viste at moren var Neandertaler og faren Denisova.
– Å finne beinrester med DNA fra den første generasjon som var en blanding av to fortidsmennesker, er helt ekstraordinært. Det er virkelig god vitenskap kombinert med litt flaks, sier populasjonsgenetiker Pontus Skoglund ved Francis Crick Institute i London til tidsskriftet Nature.
Nå har forskere i Israel laget et portrett av kvinnen basert på hvilke kjemiske grupper som var festet til arvematerialet. Kjemiske grupper festet på DNA bestemmer hvilke gener som er aktive i kroppen, såkalt epigenetikk. Siden beinrestene er så gamle, er de kjemiske gruppene ødelagt, men forskerne har laget en programvare som kan gjenskape hvor de kjemiske gruppene har befunnet seg. Basert på funnene ser ut til at Denisovaene ligner på Neandertalerne, men har bredere ansikt og flatere hode. Teknologien kan åpne for at vi får mer kunnskap om tidlige menneskearters sykdommer og adferd:
– I fremtiden kan forskere bruke epigenetikk for å rekonstruere anatomi av fortidsmennesker. Teknologien kan gjøre det mulig å forutsi trekk, for eksempel adferd, som ikke er mulig ved kun analyse av DNA, sier Pontus Skoglund til Nature.
