Kan forsøk med genmodifisert mygg for å bekjempe farlige tropesykdommer gi en mer robust lokal mygg? Påstander i ny artikkel har satt sinnene i kok.
Av Hilde Mellegård
Et team med brasilianske og amerikanske forskere har vist at arvestoff fra genmodifisert mygg er overført til den lokale bestanden av mygg, og de hevder at det kan gi en mer robust lokal mygg. Selskapet bak teknologien, Oxictec, og andre forskere tar til motmæle.
Bærer dødelig gen
Myggbårne sykdommer, som malaria og zikafeber, er et stort helseproblem, særlig i utviklingsland. Mange tiltak går ut på å redusere myggbestanden, men myggen har blitt motstandsdyktig mot flere insektmidler. Andre tilnærminger, som genmodifisert mygg, blir derfor forsøkt.
Oxitec har gjennom flere år utviklet og testet genmodifisert mygg, blant annet en variant av myggarten Aedes aegypti. Formålet er å bekjempe virussykdommer som denguefeber, gulfeber og zikafeber, som denne myggarten overfører. Strategien til Oxitec har vært å genmodifisere hannmygg, slik at de blir bærere av et dødelig gen. Hannmyggen overfører genet til avkommet, som selv dør før de rekker å formere seg. Tidligere laboratorieforsøk har imidlertid vist at 3-5 prosent av myggene kan overleve frem til de blir voksne, men det har til nå vært uvisst om de også kan formere seg. I tillegg til dødelighets-genet har Oxitec også satt inn et gen som gjør myggen selvlysende, som en form for merking.
Stort forsøk i Brasil
Den genmodifiserte myggen har vært testet ute i felt i Malaysia, på Caymanøyene og i Brasil. Forsøket som nå er gjenstand for debatt, er det største feltforsøket med genmodifisert mygg så langt. I kommunen Jacobina i den nordøstlige delen av Brasil ble det sluppet ut omtrent 450.000 genmodifiserte hannmygg hver uke fra juli 2013 til september 2015. I feltforsøket ble myggbestanden i gjennomsnitt redusert med 70 prosent sammenlignet med før utslippene startet. Da utslippene opphørte, gikk bestanden gradvis opp igjen, som forventet.
Uventet funn eller ikke?
Teamet med brasilianske og amerikanske forskere, som ikke var tilknyttet Oxitec eller feltforsøket i Jacobina, utførte egne forsøk parallelt for å se på overføring av arvestoff fra genmodifisert mygg til den lokale myggbestanden. Forskerne tok prøver underveis og ved slutten av utslippsperioden, og offentliggjorde deretter sine funn i september i år. I artikkelen viser de at mellom 10 til 60 prosent av de undersøkte lokale myggene hadde noe DNA fra Oxitec-myggen. Dette tyder på at den lille andelen av avkommet etter de to variantene som overlever til voksen alder, kan formere seg videre. Forskerne fant imidlertid ikke genene som Oxitec satte inn i myggen for å drepe avkommet og merke myggen. Oxitec viser likevel på sine hjemmesider til at dersom dødelighetsgenet skulle bli videreført, vil det fortsette å ta livet av avkommet og etterhvert bli borte fra villmyggen.
Hovedforskeren bak studien, professor Jeffrey Powell ved universitetet i Yale i USA, understreker i en nyhetssak fra Science at det ikke er noe bevis for at blandingsmyggen utgjør en helserisiko for mennesker.
– Men det viktige er at det skjedde noe uventet, fortsetter Powell.
Han utdyper videre at når vi utvikler genmodifiserte organismer som skal slippes ut, så har vi nesten bare laboratoriestudier å lene oss på.
Firmaet Oxitec svarer på kritikken på sine hjemmesider ved å vise til at det tidligere er dokumentert at 3-5 prosent av GM myggen kan overleve.
– Vi er ikke overrasket av resultatene, men vi er overrasket over spekulasjonene som forskerne har kommet med, sier Nathan Rose fra Oxitec i nyhetssaken fra Science.
Oxitec har derfor bedt tidsskriftet som har utgitt den vitenskapelige artikkelen om å ta stilling til det selskapet kaller «misvisende og spekulative påstander».
Stridens kjerne
Det er de amerikanske og brasilianske forskernes meninger om konsekvensene av lokal mygg med arvestoff fra Oxitec-myggen, som skaper høy temperatur. Forskerne konkluderer nemlig med at blandingsmyggen kan være mer robust, med henvisning til at Oxitec-myggen igjen har aner fra ulike deler av verden (Cuba og Mexico). De brasilianske og amerikanske forskerne har ikke selv undersøkt om blandingsmyggen faktisk er motstandsdyktig overfor insektmidler eller lettere kan overføre sykdom, og det er heller ikke vist til annen forskning. Oxitec mener det ikke er forskning som støtter denne hypotesen.
De amerikanske og brasilianske forskerne utsatte også genmodifisert mygg og lokal mygg for zika- og denguevirus før feltforsøket startet, for å se om det var forskjeller i hvor mange mygg som ble bærere av sykdommen. De fant ingen forskjeller, men påpeker at det kan være annerledes ute i felten og med andre virustyper.
Siste ord er ikke sagt
Saken fortsetter å klø. Kort tid etter at studien ble offentliggjort, kunngjorde det vitenskapelige tidsskriftet bak studien at de skal vurdere kritikken. Én av forskerne som deltok i studien har også offentlig protestert mot påstanden om at blandingsmyggen kan ha blitt mer robust. Forskeren hevder at det ikke er data som underbygger denne ideen, og at hun ikke så den endelige versjonen av artikkelen før den ble offentliggjort. Protesten, som gjengis i Science, er ytret i en brasiliansk nyhetsartikkel. I artikkelen heter det at flere av forskerne bak studien har bedt tidsskriftet om å trekke tilbake artikkelen.
Siden forsøket i Jacobina har Oxitec utført feltforsøk flere steder i Brasil med en ny variant av den genmodifiserte myggen. Den nye typen har et dødelig gen som, i motsetning til den første varianten, kun dreper avkom som er hunnmygg. Hannmygg overlever og kan føre genet videre. Det er hunnmygg som stikker og overfører sykdom til mennesker. Selskapet har nylig søkt om tillatelse til å gjøre feltforsøk også i USA.
