Hvert eneste år blir ventelistene for organtransplantasjon stadig lengre. For første gang blir genredigert hud fra griser prøvd ut i USA.
Av Sigrid Bratlie i tidsskriftet GENialt
Ved utgangen av 2018 sto nesten 500 nordmenn i kø for å få transplantert organ. Ikke alle kan regne med å få organer fra en donor. Én måte forskere forsøker å løse organmangelproblemet på, er å bruke organer fra griser, som biologisk sett ikke er så ulike oss mennesker. Imidlertid har særlig to utfordringer skapt problemer for denne tilnærmingen. Den ene er at mottakerens immunforsvar kan aktiveres og føre til avstøting av det fremmede organet. Det andre er at grisens arvestoff inneholder DNA-rester fra ulike virus, som det har vært bekymring for at kan utgjøre en helsefare for mottaker. Med genredigeringsmetoden CRISPR kan man imidlertid «klippe bort» begge problemene.
Grisehud på brannsår
Nå har amerikanske legemiddelmyndigheter for første gang godkjent forsøk med overføring av et genredigert griseorgan til mennesker. Pasienter med brannskader skal få genredigert grisehud som midlertidig beskyttelse mens deres egen hud gror. Så langt har én pasient fått prøve. Ifølge legene som utførte forsøket, var grisehuden like effektiv som menneskehud, og pasienten fikk ingen bivirkninger. Ytterligere fem pasienter skal snart få genredigert grisehud som plaster på brannsåret. Selskapet som står bak sier at de også utvikler nerver fra genredigerte griser som kan brukes til å behandle pasienter med nerveskader fra ulykker, og planlegger oppstart av utprøvinger i 2020. Også andre selskaper og forskere jobber med å utvikle genredigerte griser som organdonorer for mennesker. Men det gjenstår å se om dette blir en trygg og etisk akseptabel måte å behandle pasienter på.
