Er nordmenn klare for genredigert laks, hvete eller poteter? Vi har kartlagt holdninger hos Ola og Kari Nordmann til genredigert mat.
Av Mette Risa
En ny undersøkelse blant drøyt 2000 nordmenn, som ble gjennomført som del av forskningsprosjektet GENEinnovate, har sett på den norske befolkningens holdninger til bruk av genredigering på dyr og planter i norsk landbruk og akvakultur.
Formålet er avgjørende
Få studier har sett på hvilke holdninger forbrukerne har til genredigert mat. Vi ønsket å undersøke hvor mye de vet om genredigering og den mest kjente metoden for å klippe og lime i gener til levende organismer, CRISPR og i hvilke tilfeller norske forbrukere er positive til å bruke genredigering.
Sett under ett viser resultatene at flertallet av norske forbrukere er positive til bruk av genredigering på planter og husdyr, så sant formålet er godt. Eksempler er klimatilpasning av planter, reduksjon av sprøytemidler og avlingstap og bedre dyre- og fiskehelse. Aller mest positive er forbrukerne til å bruke genredigering for å redusere sprøytemiddelbruk og avlingstap, for eksempel potet som bedre motstår tørråte. Her svarte nesten 70 prosent at de var positive. Over 60 prosent var positive til å bruke genredigering for at planter som hvete bedre skal tåle endringer i klimaet. De er derimot negative til å bruke genredigering til formål som å endre utseende på planter og dyr, samt å øke ytelsen hos husdyr.
Uro for helse og miljørisiko
Et aspekt som påvirker forbrukernes holdninger til genredigerte planter og dyr, er bekymring for om maten er trygge. Rundt 60 prosent oppga at de var litt eller meget bekymret for om genredigert mat kan ha negative konsekvenser for helse og miljø. Denne bekymringen finner vi også igjen i tidligere undersøkelser om genmodifisert mat, til tross for at fagmiljøene er enige om at de de genmodifiserte produktene på verdensmarkedet er trygge å spise. Svarene kan tyde på at det er behov for mer kunnskap om genteknologi og mat. For mens 96 prosent kjenner til begrepet genmodifisert mat, svarte bare halvparten av de spurte at de hadde hørt om genredigering. Kun 21 prosent oppga at de har litt eller god kjennskap til teknologien.
Genredigert og økologisk?
I dag er det ikke lov å bruke genteknologi for å lage genetiske endringer i planter og dyr som brukes i økologisk matproduksjon. Økologisk landbruk krever også at det ikke brukes kjemiske plantevernmidler. Men hva tenker forbrukerne om å utvikle for eksempel genredigert potet som er resistent mot tørråte, om som derfor ikke må sprøytes? Blant forbrukerne som handler økologisk mat, svarte litt over halvparten at de var positive. Omtrent en fjerdedel var negative.
Du kan lese hele rapporten her.
Et vedlegg med tabeller til rapporten finner du her.
Rapporten på engelsk finner du her.
—–
Fakta: GENEinnovate
GENEinnovate er et samarbeid mellom Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Bioteknologirådet for å etablere forskningsmiljøer og bygge kompetanse om genredigering på husdyr, fisk og planter i Norge. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og av næringspartnerne i prosjektet.
Rapporten «Norske forbrukeres holdninger til genredigert mat i norsk landbruk og akvakultur» vil brukes som styringsverktøy for GENEinnovate. I tillegg vil et godt kunnskapsgrunnlag kunne bidra til en informert samfunnsdebatt og fremtidsrettet politikk på området.
