På et digitalt rådsmøte 6. mai behandlet Bioteknologirådet videre oppfølging av eggdonasjon – inkludert embryodonasjon. Et flertall av rådet går inn for embryodonasjon. Flertallet sier også ja til at friske kvinner kan få fryse ned egg.
Av Liv Røhnebæk Bjergene
Frp, Ap og SV har inngått forlik om å liberalisere bioteknologiloven. Alt tyder derfor på at det blir flertall for eggdonasjon år Stortinget skal behandle bioteknologiloven 26. mai. Men hva skal skje i praksis? Hvor gamle skal kvinnene kunne være for å kunne benytte eggdonasjon? Skal donor være kjent eller ukjent? Og skal det være tillatt også med embryodonasjon og dobbeltdonasjon?
– Med et ja til eggdonasjon følger det mange praktiske og etiske avveininger som vi i rådet diskuterte på rådsmøtet. Et enstemmig råd gikk inn for en øvre aldersgrense på 46 år for eggdonasjon. Flertallet ønsker også at premissene for eggdonasjon med tanke på donor skal være de samme som for sæddonasjon. Det innebærer at donasjonen skal foregå via en eggbank og være ukjent for foreldrene, men at barnet skal ha rett til å vite donorens identitet når det fyller 18 år, sier leder for Bioteknologirådet, Ole Frithjof Norheim.
Genetisk tilknytning
Dobbeltdonasjon (donasjon både av sæd og egg) og embryodonasjon er for mange særlig etisk problematisk, siden barn født etter slike behandlingsformer ikke har en genetisk tilknytning til noen av sine sosiale foreldre. Også for Bioteknologirådet er dette vanskelige etiske avveininger. Et mindretall på fem medlemmer sier nei både til embryo- og dobbeltdonasjon, dersom eggdonasjon blir lov, på grunn av manglende genetisk tilknytning til foreldrene. Ett medlem mener det kan gjøres unntak for lesbiske par, slik at den friske kvinnen på medisinsk grunnlag kan donere egg til sin partner. Et flertall på til sammen ni medlemmer anbefaler embryodonasjon.
– Begrunnelsene for hvorfor varierer. Fire medlemmer mener at embryodonasjon bør bli tillatt fordi alternativet er å destruere disse embryoene som blir til overs i forbindelse med assistert befruktning. Seks medlemmer sier ja både til embryo- og dobbeltdonasjon. De anser ikke mangelen på genetisk tilknytning som en vesentlig grunn til å si nei. Samlet går derfor flertallet i rådet inn for embryodonasjon, sier Norheim.
– Rådet mener det bør brukes tid til å diskutere retningslinjer for ordningen. Hvilke kriterier skal man for kvinner som donerer egg – for eksempel knyttet til aldersgrense? Skal disse kvinnene kompenseres, og i så fall hvor mye? Etableringen av ordningen vil medføre praktiske og etiske utfordringer. Rådet mener derfor at nye retningslinjer bør ut på bred høring, sier Norheim.
Ja til frysing
Rådet behandlet også spørsmålet om alle kvinner – også de som er friske – skal kunne få lagre egne egg. I dag er det kun kvinner som av medisinske årsaker får fryse ned egg for senere å ha mulighet for assistert befruktning.
Et flertall på ti medlemmer mener alle kvinner bør kunne få lagre egne egg som en brukerfinanisert tjeneste, og peker på at et ja kan styrke kvinners selvbestemmelse og ytterligere kontroll over egen reproduksjon.
– Flertallet, som jeg er en del av, setter imidlertid som forutsetning at kvinnen får grundig og nøytral informasjon om tjenesten, inkludert medisinsk risiko og muligheten til å bli gravid ved hjelp av assistert befruktning. Vi understreker også at det er viktig at tilbudet er godt regulert for å unngå uheldig praksis – som kjøp og salg av kjønnsceller, sier Norheim.
For mindretallet på fem medlemmer var mulige uheldige konsekvenser ved å ytterligere å kommersialisere reproduksjon og en uønsket teknologisering av reproduksjon viktige argumenter for å stemme nei. Mindretallet frykter også at unge kvinner kan bli utsatt for press, for eksempel fra arbeidsgiver, til å utsette graviditet.
– Jeg ville ikke anbefalt mine døtre å fryse ned sine egg, jeg tror ikke det er lurt. Men det betyr ikke at vi som samfunn trenger å forby det. Kvinner bør selv få bestemme i dette spørsmålet.
Les begge uttalelsene her:
Eggdonasjon: aldersgrense, kjent donor, dobbel- og embryodonasjon
Frysing av egg for friske kvinner
Kontaktperson:
Liv Røhnebæk Bjergene, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet: 997 97 113
