Bioteknologiloven er i endring. Snart skal stortingspolitikerne si ja eller nei til eggdonasjon og assistert befruktning til enslige. Hva kan de legge vekt på?
Av Liv Røhnebæk Bjergene i tidsskriftet GENialt
Å endre bioteknologiloven har vært en krevende prosess, som har tatt hele 17 år. Ett av de aller vanskeligste spørsmålene er om kvinner som ikke selv kan få barn, kan få egg fra en annen kvinne. I Norge i dag er det tillatt med sæddonasjon, mens eggdonasjon ikke er lov. Et annet stridstema er om enslige kvinner skal få rett til assistert befruktning. I dag må disse kvinnene reise til utlandet for å få hjelp til å bli mødre.
Sa ja til assistert befruktning for enslige
10. mars hadde Bioteknologirådet et ekstraordinært rådsmøte og diskuterte nettopp eggdonasjon og assistert befruktning til enslige. Et knapt flertall på åtte rådsmedlemmer sa ja til eggdonasjon, mens sju stemte nei. Også i spørsmålet om assistert befruktning til enslige var rådet delt. Åtte rådsmedlemmer stemte ja, mens seks rådsmedlemmer stemte nei.
– Forrige gang Bioteknologirådet behandlet disse to spørsmålene, sa flertallet ja til eggdonasjon og nei til assistert befruktning til enslige. Dette rådet legger vekt på mange enslige kvinners ønske om barn og endte derfor med å si ja også her, sier leder i Bioteknologirådet, Ole Frithjof Norheim.
Juss, teknologi og nettverk
Hva er så de viktigste argumentene for og mot at enslige skal få rett til assistert befruktning? Medlem i Bioteknologirådet Marianne Bahus, stemte nei, mens rådskollega Arne Holst-Jensen stemte ja.
– Hva er dine viktigste argumenter?
– Jeg stemte nei, da jeg mener at det er barnets beste å vokse opp med to foreldre som vil kunne utfylle hverandre og støtte barnet på ulike måter. To foreldre gir barnet et nettverk med dobbelt sett familie, slekt og venner slik at det blir mindre sårbart om en av foreldrene faller fra. Når samfunnet bidrar til at barn blir til ved assistert befruktning, har vi et særlig ansvar for at rammene rundt barnet er solide. Fokus må være på hva som er best for barnet, ikke på voksne som ønsker seg barn, sier Bahus.
– Jeg stemte ja fordi jeg er opptatt av å trygge både barnets og kvinnens helse og barnets juridiske rettigheter, blant annet retten til å vite hvem som er sæddonor. Dersom enslige kvinner får assistert befruktning i Norge, vil barna deres få rett til å kjenne sæddonorens identitet når de blir myndige. Sæddonasjon kan skje uten bruk av teknologi. Det er tryggere både for kvinnen og barnet at donasjon skjer innenfor enn utenfor helsevesenet, sier Holst-Jensen, som var rådsmedlem også i 2014 da Bioteknologirådet forrige gang behandlet spørsmålet om assistert befruktning til enslige. Den gang landet han på nei. Hovedargumentet var at barn med enslige mødre vil være i en mer utsatt posisjon dersom mor blir ute av stand til å ivareta omsorgen.
– Mange aleneforeldre er gode omsorgspersoner. Jeg mener derfor at teknologiargumentet og at barnet blir mer sårbart med kun én forelder ikke er sterke nok motargumenter til å si nei, sier Holst-Jensen.
Hva er barnets beste?
– Hva er du mest bekymret for hvis ditt råd ikke blir hørt av stortingsflertallet?
– Etter min mening vil det innebære at voksnes interesser og behov blir dominerende til fortrengsel for barnets beste. Argumentene for å gi assistert befruktning til enslige bærer også preg av å kompensere for fraværet av en forelder, det argumenteres blant annet for at man kan velge kvinner med ressurser og nettverk til å ivareta et barn alene. Det er også argumentert for at når enslige kvinner kan få assistert befruktning i utlandet, så er det bedre at dette gjøres i Norge. En handling blir ikke etisk riktig eller setter barnets beste i sentrum ved å tillate den, det gir kun mulighet til å kontrollere betingelsene, sier Bahus.
– Om Stortingsflertallet sier nei, er jeg bekymret for at flere kvinner vil velge å få assistert befruktning på mindre trygge måter og i land som ikke gir barnet de samme juridiske rettighetene som Norge. Samtidig erkjenner jeg at Norge ikke skal lage lover som tar utgangspunkt i hva som er lovlig i andre land. Barnets beste må veie tungt, men er i praksis vanskelig å definere. Kanskje er det enklere å enes om hva som er et godt liv for et barn og la det kunnskapsgrunnlaget danne rammene for hvilke behandlinger innen assistert befruktning samfunnet bør tillate, sier Holst-Jensen.
Biologisk tilhørighet, likestilling og teknologi
Hva er så de viktigste for- og motargumentene for eggdonasjon? Kort oppsummert går de viktigste skillene ved hvilken vekt man legger på biologi, likestilling og teknologisering av reproduksjonen.
En vesensforskjell ved eggdonasjon sammenlignet med bruk av egne egg er at kvinnen ikke blir genetisk mor til barnet. Spørsmålet er derfor: Vil donorbarn mangle viktige kilder til identitet, selvinnsikt og mening når den biologiske sammenhengen for én forelder, eventuelt begge ved dobbeltdonasjon, mangler?
Samtidig vil kvinnen gjennom svangerskapet få en biologisk tilknytning til barnet, blant annet via hvordan miljøet i livmoren påvirker genene til barnet. Hva blir så konsekvensene for barna?
Det vet vi i følge fagfolk lite om fordi studiene som ser på den psykososiale utviklingen hos barn som er unnfanget med eggdonasjon, er begrenset. Men de studiene som finnes, finner få eller ingen forskjeller mellom barn født ved eggdonasjon og andre barn.
Et annet hovedargument er at dagens forbud mot eggdonasjon innebærer en forskjellsbehandling: Heterofile par hvor mannen er infertil får muligheten til å få egne barn ved sæddonasjon, mens heterofile par hvor kvinnen er infertil, og lesbiske par hvor begge er infertile, ikke får samme mulighet.
Et tredje hovedskille handler om synet på teknologi. Noen ser på teknologi som et gode som kan bidra til at flere får barn, og at reproduksjon ikke lenger vil være forbeholdt unge, heterofile par uten fertilitetsproblemer. Andre på sin side er bekymret for at eggdonasjon vil bidra til en ytterligere teknologisering av reproduksjon og på sikt også kunne åpne for økt bruk av teknologi for å unngå bestemte avvik og sykdommer hos barn.
Hvis ja – hva så?
Sier stortingsflertallet ja til eggdonasjon, er det mange praktiske spørsmål som politikerne må ta stilling til. Hvordan rekruttere nok donorer til å dekke etterspørselen? Skal tilbudet være gratis eller ei? Hvem som skal få eggdonasjon? I uttalelsen har Bioteknologirådet listet opp spørsmål som må utredes.
