Vi spurte 2016 mennesker om hva de mener om genredigert mat. Her er svarene vi fikk.
Av: Hilde Mellegård i GENialt
Genredigering er et tema som til stadighet dukker opp i samfunnsdebatten. Til nå har vi ikke hatt særlig kunnskap om hva norske forbrukere egentlig mener om mat hvor genene er endret. Svarene vi fikk i undersøkelsen viser at nordmenn ikke sier entydig JA eller NEI til genredigert mat – bildet er mer nyansert.
Hvorfor spørre?
Vi vet en del om folks holdninger til genmodifisert mat, og genredigering er en form for genmodifisering. Hvorfor da undersøke holdninger spesifikt til genredigering?
– Genredigering har ført til at det er utviklet organismer med en mye større bredde i egenskaper enn før, forteller Ole Frithjof Norheim, som er leder i Bioteknologirådet.
Sammen med flere næringspartnere er Bioteknologirådet med i forskningsprosjektet GENEinnovate, der rådet blant annet har ansvaret for undersøkelsen om nordmenns holdninger til genredigert mat. Selv om forskere over hele verden har utviklet flere ulike genredigerte organismer, er det kun et fåtall som er på verdensmarkedet. I Norge finner vi ikke godkjente genredigerte eller genmodifiserte organismer til mat i butikkene.
Få som kjenner til teknologien
Genredigering, med CRISPR som den mest berømte metoden, er en mer presis og enklere måte å endre arvestoffet på, sammenlignet med andre metoder. CRISPR ble tatt i bruk rundt 2012, og er
dermed en ganske ny teknologi. Vi ønsket derfor å kartlegge hvor mange som hadde hørt om temaet. Hele 96 prosent oppga at de hadde hørt
om eller hadde kjennskap til genmodifisert mat, mens tilsvarende tall for genredigering/CRISPR var litt over 50 prosent. Bare 21 prosent svarte at de hadde litt eller god kjennskap til genredigering. For å kunne utføre en spørreundersøkelse om temaet, ga vi derfor respondentene informasjon om tradisjonell avl, genmodifisering og genredigering.
Formålet er avgjørende
Ett av hovedfunnene fra undersøkelsen er at holdninger til genredigering av planter og dyr i stor grad er avhengig av hva man ønsker å oppnå og hvilke egenskaper som endres. Nesten 70 prosent av de spurte var positive til genredigering av planter for å redusere sprøytemiddelbruk og avlingstap, slik at man for eksempel kan dyrke poteter som motstår soppsykdommen tørråte. Nesten like mange ga tommel opp for å ta i bruk genredigering for at planter bedre kan takle klimaendringer, for eksempel hvete som bedre tåler tørke eller nedbør.
Også når det gjaldt genredigering for å bedre dyrehelsen, som kyr og griser som motstår smittsomme sykdommer, var flertallet (60 prosent) positive. Nesten like mange hadde samme holdning til å anvende teknologien for å få bedre fiskehelse i oppdrettsnæringen, med laks som er motstandsdyktig mot lakselus som eksempel.
For mange av respondentene i undersøkelsen er det imidlertid et viktig skille mellom bruk av genredigering til formål som kan oppfattes som nyttige for samfunnet og miljøet, og formål med en mindre tydelig positiv profil. Rundt 63 prosent var negative til å endre på utseende på planteprodukter, for eksempel frukt og grønnsaker med en annen farge. Det samme er tilfellet for endring av utseende på dyreprodukter, som laksefilet med en sterkere rosafarge. Her var nesten 70 prosent negative. Vi spurte også om holdninger til genredigering for å øke ytelse hos husdyr, med kyr med økt muskelmasse eller melkemengde som eksempel. Da vendte litt under 60 prosent tommelen ned.
Bekymret for konsekvenser for helse og miljø
Bekymring for helse- og miljørisiko er et funn som går igjen i flere tidligere studier på genmodifisert mat. Det kom også tydelig frem i vår undersøkelse. Rundt 60 prosent oppga at de var litt eller 
mye bekymret for at genredigerte produkter kan ha negative konsekvenser for helse og miljø.
En stor andel (70 prosent) svarte likevel at de vil ha tillit til at genredigerte produkter godkjent av norske myndigheter vil være trygge å spise og trygge for miljøet. Det var også et flertall, 60 prosent, som oppga at de har tillit til at norske forskningsmiljøer og avlsselskaper ville brukt genredigering til beste for samfunnet og miljøet.
Hva foretrekker forbrukerne?
I undersøkelsen ønsket vi også å finne ut om forbrukerne vil velge et produkt som er genredigert eller ett som ikke er det, dersom de to produktene har ganske like egenskaper. Litt over halvparten foretrakk varen som ikke var genredigert, mens bare seks prosent bevisst ville ha valgt det genredigerte produktet.
Flere studier viser at forbrukerne ønsker merking av genmodifisert mat, og vår undersøkelse er ikke noe unntak. Genredigerte produkter bør merkes med at de er laget ved hjelp av genteknologi, mente et stort flertall (76 prosent) av de spurte. Samtidig etterlyser forbrukerne mer informasjon: Over 80 prosent ønsker at merkingen sier noe om egenskap som er endret og hvorfor det er gjort.
Økologisk landbruk
I økologisk landbruk er det ikke tillatt med genmodifisering eller genredigering, og det er forbudt å bruke kjemiske plantevernmidler. Interessant nok viser vår undersøkelse at blant dem som foretrekker å kjøpe økologisk mat, er litt over halvparten positive til bruk av genredigering. Spørsmålet vi stilte var hva forbrukerne mener om bruk av en genredigert matplante i økologisk landbruk, der genredigering gjør at planten lettere kan dyrkes uten sprøytemidler.
– Selv om undersøkelsen viser at folks holdninger er mer nyanserte enn hva vi har hatt inntrykk av tidligere, så er det viktig å vurdere funnene nøkternt og ha en god debatt rundt dem. Bioteknologirådet ønsker å løfte frem de ulike argumentene for og mot gen-redigert mat, sier Ole Frithjof Norheim.
Fakta: GENEinnovate – et forskningsprosjekt på genredigering
Befolkningsundersøkelsen er en del av det næringsrettede forskningsprosjektet GENEinnovate, der formålet er å bygge kompetanse og styrke forskningsmiljøer innen genredigering på landdyr, fisk og planter. I befolkningsundersøkelsen var utvalget av respondenter representative for alder, kjønn og geografi.
Plante- og husdyravlsorganisasjonene Norsvin, AquaGen, Graminor og Geno er deltagere i prosjektet sammen med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Bioteknologirådet.
Full rapport fra befolkningsundersøkelsen med enda flere resultater finner du her.
