Stortinget skal snart vedta endringer i bioteknologiloven. En rekke politikere ønsker å åpne for eggdonasjon og assistert befruktning til enslige, og får støtte fra både fagmiljøer og Bioteknologirådet. Men hva vet vi egentlig om medisinsk risiko ved assistert befruktning?
Av Truls Petersen i GENialt
Et kjapt nettsøk på «assistert befruktning + risiko» gir flere treff som handler om at assistert befruktning gir over 50 prosent økt risiko for alvorlig helseskade, misdannelser og kreft. En typisk sak fra VG fra 2010 har tittelen «Økt risiko for misdannelser ved assistert befruktning».
Likevel har Bioteknologirådet nylig anbefalt at Norge åpner for eggdonasjon og assistert befruktning til enslige. I vurderingen av medisinsk risiko legger rådet anbefalinger fra norske fagmiljøer til grunn. De er samstemte: Det finnes noe økt risiko ved assistert befruktning sammenlignet med naturlige graviditeter, men økningen er liten og derfor akseptabel. Fagmiljøenes anbefaling er basert både på gjennomgang av internasjonal litteratur og statistikk fra Medisinsk fødselsregister, som siden 1967 har registrert opplysninger om fødsler i Norge.
Hva betyr disse tallene? Er forskere uenige om risiko?
Absolutt risiko er lav
– Spør du to leger, vil du få minst tre svar.
Det sier Hans Ivar Hanevik, som er fertilitetslege og medlem i Bioteknologirådet. Han peker på at det alltid vil finnes uenighet mellom fagfolk. Men han understreker samtidig at det overordnet er en tydelig faglig konsensus. Solide internasjonale studier er ganske samstemte om at risikoen er lav.
Men overskriftene i nettsakene ser jo mye verre ut. Er det slik at journalistene finner sine egne kilder for å skape uenighet? Hanevik tror ikke det. Han mener det handler mer om form, hvordan funnene blir presentert og hva som ikke blir sagt. Han får støtte fra Maria Christine Magnus, forsker ved Folkehelseinstituttet.
– Basert på de eksisterende studiene som er tilgjengelige, kan man så langt si at det er en økt risiko for de fleste medfødte misdannelser hos barn født ved bruk av assistert befruktning. Dette inkluderer leppe-kjeve-gane-spalte og misdannelser i nervesystemet, hjerte-kar systemet, luftveiene og mage-tarm systemet.
Men: Ifølge Magnus er det viktig å huske på at den absolutte risikoen for misdannelser blant barn født ved assistert befruktning fortsatt er lav. Hun viser til en studie fra Norden 2018:
– Den viser at i et normalt svangerskap, er den absolutte risikoen for at et barn blir født med misdannelser 2,9 prosent. Hvis barnet har blitt til ved hjelp av assistert befruktning, stiger risikoen til 3,4 prosent. Det betyr at den absolutte økningen i risikoen for alle medfødte misdannelser funnet hos barn født ved bruk av assistert befruktning, er 0,5 prosent, sier Magnus.
Hun forteller at undersøkelsen omfatter over en halv million barn født i Norge, Sverige, Finland og Danmark.
– Dette er derfor det beste estimatet på et absolutt tall basert på nordiske data.
Høna eller egget?
Selv om helserisikoen ikke er stor, så finnes den, og fagfolk ønsker å forstå hva den skyldes.
– En ting vi ikke vet nok om er om økt risiko skyldes metoden eller infertiliteten, altså forhold ved den som mottar behandlingen, sier Hanevik.
Ifølge Hanevik er de som får assistert befruktning i snitt noe eldre, og høyere alder gir generelt noe økt risiko for sykdom hos barnet. Forskere tror både alder og metode spiller inn, men at det er vanskelig å si hvordan. Mye av diskusjonen handler om bruk av IVF (In Vitro Fertilisering), altså befruktning utenfor kroppen. Dette har Norge praktisert siden 1984, og metoden brukes også ved eggdonasjon.
– Dersom risikoen skyldes infertiliteten, kan det være argument imot assistert befruktning – at de som er infertile ikke bør få barn?
– Ja, men risikoen er fortsatt lav. I tillegg kan metodeforbedring minske risikoen, sier Hanevik.
Sammenligning mellom metoder
En ting vi vet, er at flerlingesvangerskap øker risikoen. Og statistikken viser at assistert befruktning øker forekomsten av flerlingesvangerskap. Grunnen er at man ved IVF kan sette inn flere egg for å øke sjansen for befruktning. I andre land har det vært vanligere å sette inn flere egg. Norske klinikker setter imidlertid i stadig større grad kun inn ett befruktet egg. Tall fra Helsedirektoratet viser at andelen flerlingesvangerskap etter assistert befruktning er mer enn halvert siden 2004. I diskusjonen om eggdonasjon er dette for mange et argument for at de som i dag reiser utenlands, burde få et tilbud i Norge.
Påvirkes risiko ved IVF av om det er egne eller donerte egg? Nei, mener Magnus:
– Det er ingen antydning til ytterligere økt risiko for misdannelser ved bruk av donoregg eller donorsæd utover det man ser ved assistert befruktning med egne kjønnsceller.
Behov for mer kunnskap
Ved IVF kan man bruke tinte eller ferske befruktede egg. Befruktning kan også skje med ICSI, eller mikroinjeksjon, som et alternativ til IVF. ICSI innebærer at en sædcelle injiseres inn i egget. Metoden ble først tatt i bruk i Norge i 1992.
Her vet vi ifølge Magnus mindre om det er forskjeller i risiko:
– Det er ennå usikkert om de ulike metodene har noe å si, for eksempel om bruk av mikroinjeksjon eller nedfrysning av embryoer medfører en ytterligere økt risiko.
En kollega av Magnus, Siri Eldevik Håberg er leder for et nytt forskningsprosjekt som skal gi økt kunnskap om disse ulike metodene. Formålet er å undersøke hvordan det går med gravide, fødende og de nyfødte.
– Når kommer resultater fra prosjektet?
– Vi venter fortsatt på uttak av biologiske prøver i dette prosjektet. Resultater vil antakelig komme tidligst i 2021, sier Magnus.
Bioteknologirådet har påpekt at det er behov for bedre registreringer ved bruk av assistert befruktning.
– Dette vil være spesielt viktig dersom vi skal utvide tilbudet i Norge og åpne for eggdonasjon og assistert befruktning til enslige også her, sier Hanevik.
