– Bioteknologirådet har evaluert bioteknologiloven og har sett behovet for en modernisering, sier leder i Bioteknologirådet, Ole Frithjof Norheim.
Han har fulgt behandlingen i Stortinget 26. mai og beskriver debatten som «følelsesladet, god og saklig».
– Politikerne belyste mange av de etiske dilemmaene og argumenterte godt for hvorfor de falt ned på de ulike avgjørelsene. Konsekvensene av de veivalgene som nå tas, ble også godt belyst, mener Norheim.
Ja til tidlig ultralyd og NIPT
Stortingsflertallet sa i dag ja til eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og at det skal bli tillatt for alle gravide med en såkalt NIPT-test, der en blodprøve fra mor kan avdekke kromosomfeil hos barnet. I disse spørsmålene har et flertall i Bioteknologirådet sagt ja.
– Når NIPT nå blir tilgjengelig for alle, vil det reise nye, etiske spørsmål. Disse diskusjonene er vi derfor ikke ferdige med, sier Norheim.
Kan bli tillatt med mitokondriedonasjon
Stortinget sa også i dag ja til på sikt å kunne åpne for mitokondriedonasjon, som gjør det mulig å hindre at mor overfører mitokondriesykdom hos fosteret ved å erstatte syke mitokondrier med friske mitokondrier fra et donoregg. Metoden åpner med andre ord for at barn kan bli født med DNA fra tre personer.
– Spørsmål om mitokondriedonasjon er viktig og dette vil Bioteknologirådet igjen se nærmere på, sier Norheim.
Forbyr gentesting av barn over nettet
En sak som Bioteknologirådet har jobbet mye med, er gentesting av barn utenfor helsevesenet. Her har Bioteknologirådet bedt om at slike tester forbys. Det er stortingsflertallet enig i.
– Det forbudet er jeg glad for. Norge er nå det første landet i Europa som innfører et eksplisitt forbud mot å genteste barn via nettet, sier Norheim.
