Bananene på 1950-tallet smakte annerledes enn de vi spiser i dag. En soppsykdom tok livet av plantene på de store plantasjene, og den gamle banansorten ble erstattet av en ny variant. Nå er afrikanske bananer truet av en annen sykdom, men denne gangen tror forskere at planten kan reddes ved hjelp av genredigering med CRISPR.
Av Håvard Øritsland Eggestøl i tidsskriftet GENialt
Bananen som først ble populær i Europa og USA var den søte Gros Michelbananen. Denne bananen var større enn den vi finner i butikken i dag, og smaken minnet om banansjokoladen vi kjenner fra Twistposen. Gros Michel var elsket av forbrukere i USA og Europa, men etter et verdensomspennende utbrudd av Panamasyken i 1950-årene, måtte alle verdens bønder legge Gros Michel-produksjonen på hyllen. I stedet begynte man å dyrke Cavendishbananen, som er resistent mot Panamasyken.
Afrikas fjerde viktigste matvare
Hos oss har bananer en sentral rolle som en del av matpakken, i barnehager og under idrettsarrangementer. Men den søte bananen vi kjenner er ikke den samme som de bruker i Afrika. Det finnes nemlig to typer banan: spisebanan og kokebanan. Kokebananen er ikke så vanlig i Europa, men i Afrika fungerer kokebananen som en potet: Den kan kokes, stekes, friteres og man kan lage alkohol på den.
Kokebananen er den fjerde viktigste matvaren på det afrikanske kontinentet. I land som Uganda og Burundi står bananer for 30 prosent av kaloriinntaket, og i enkelte områder så mye som 60 prosent. Bananene kan også høstes året rundt. I 2018 ble hele 45 millioner tonn produsert, og kun en liten andel gikk til eksport. I tillegg til å være en viktig matplante, så er bananplantene viktig for økosystemet da den skaper et kontinuerlig dekke for jorden og forhindrer erosjon.
Bananavl gir sykdomsfrykt
Dyrkede bananer er sterile, og nye planter blir til ved vegetativ formering, slik som stiklinger og avleggere. Dette betyr at det er svært lav genetisk variasjon, noe som gjør dem mottakelige for sykdommer. Når en sykdom først har knekt koden om hvordan den skal infisere en bananplante, kan den lett spre seg. Det var dette som skjedde med Gros Michel-bananen.
Gjennom målrettet moderne avlsarbeid har bananen blitt stadig forbedret; mer sykdomsresistent, raskere vekst og den tåler nå et mer variert klima enn tidligere. Men for å dyrke frem en banan som bedre tåler klimaendringene verden står overfor, trengs det mer genetisk variasjon. Dessverre er en viktig gruppe bananer ekskludert fra bananavl på grunn av banansykdommen BSV.
A- og B-bananer
Det fleste bananvarianter stammer fra to typer villbananer: Musa acuminata og Musa balbisiana. Disse blir kalt for henholdsvis A- og B-bananer. Men det gjemmer seg et virus i B-bananenes arvemateriale – Banana Streak Virus (BSV). Når planten blir stresset, som under tørke eller flom, blir BSV-genene slått på, og det blir dannet store mengder viruspartikler. Dette er en dødelig tilstand for bananplanten. Derfor blir kun planter av A-bananer brukt i avlsforbedring, til tross for at plantene med B-bananer er tøffe, har et sterkt rotsystem og høy stresstoleranse.
Nå foreslår forskere genredigering som en mulig løsning.
Mulig kur for B-bananen?
International Institute of Tropical Agriculture (IITA) er en veldedig organisasjon som jobber med innovasjon innen landbruket for å bekjempe hungersnød, fattigdom, sult og bevaring av naturressurser i Afrika. En gruppe forskere fra IITA, ledet av Jaindra N. Tripathi, viste tidligere i år hvordan de ved hjelp av CRISPR fjernet én type BSV fra arvematerialet til B-bananen. Dette gjorde de ved å kutte målrettet i BSV-genene i B-bananen som koder for viktige deler av viruspartikkelen. Viruset forskerne fjernet var én av tre ulike stammer av BSV. For å kunne friskmelde hele B-bananen må alle tre stammene fjernes. Tripathi og kollegaenes arbeid viser at dette er en mulig vei fremover.
I Afrika sør for Sahara sulter hver fjerde person. Regionen er preget av fattigdom og har opplevd store humanitære katastrofer. Samtidig forventes regionen å ha den største befolkningsveksten i hele verden. Transport av matvarer under krig, hungersnød og sykdomsutbrudd, er vanskelig. Da blir lokal matproduksjon ekstra viktig. NORAD fremhever forbedret produktivitet hos småbønder som en av de viktigste faktorene som kan bidra til økt matsikkerhet.
Bør genredigering tas i bruk?
En kritikk som ofte dukker opp rundt genmodifiserte matplanter er at det tar makt fra konsumenter og bønder, og samler den i store multinasjonale landbruksselskaper. Samtidig sier genredigeringsforkjempere at genredigering med CRISPR er mye billigere og mer presis enn tradisjonell genmodifisering, og at man kan forvente at utviklingskostnadene for nye sorter vil bli sterkt redusert. De som har tro på teknologien mener derfor at dette kan åpne døren for at små og mellomstore foretak kan ta i bruk genredigering, og at tilgangen til ny teknologi i matproduksjon kan bli demokratisert.
De mest optimistiske forkjemperne av genredigering mener at teknologien vil lede til en ny grønn revolusjon som kan løse sultproblematikken. Men mange kritikere aksepterer ikke dette premisset. De mener at det ikke trengs noen ny grønn revolusjon, og at sultproblematikken ikke løses ved økt produksjon, men ved å forbedre kjøpekraften til de som i dag sulter.
En annen kritikk handler om at genredigering vil øke ensrettingen av landbruket og true mangfoldet av matplanter, slik som andre høy-intensive teknikker allerede har gjort. Mange er også kritiske til at manglende merking av matplanter som har blitt til ved avansert teknologi vil skape uro og forsterke livssynskonflikter.
Om genredigering vil sentralisere makt eller tvert om gi bedre fordeling og billigere bananer eller redusere biomangfoldet i landbruket er spørsmål som nå diskuteres. En ting er sikkert, bananer er langt mer enn den søte frukten vi kjenner fra barnehager, matpakker og idrettsarrangement.
Vil du vite mer om genredigering med Crispr? Da kan du besøke vår temaside om genredigering. Vi har også diskutert Crispr i Biotekpodden, både ved bruk i mennesker og på planter og dyr.
