Årets Nobelpris i kjemi går til franske Emmanuelle Charpentier og amerikanske Jennifer Doudna for deres arbeid med genredigeringsverktøyet CRISPR.
Av Mette Risa
– En fantastisk pris, og mange har ventet på den, sa Pernilla Wittung Stafshede ved det svenske vitenskapsakademiet etter kunngjøringen onsdag formiddag.
Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna har vært helt sentrale i utviklingen av CRISPR, som åpner for nye muligheter både innen medisin, dyreavl og matproduksjon. Charpentier gjorde deler av sitt arbeid med CRISPR ved universitetet i Umeå.
Klipper i gener
Genredigering er en teknologi som gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer. Tradisjonelle metoder for genmodifisering og genterapi har basert seg på teknologi der nye gener får tilfeldig plassering i arvestoffet til en organisme. De siste årene har man fått nye metoder for å gjøre mer målrettede endringer i genene som allerede finnes i kroppen, det man kaller genredigering. For eksempel kan man reparere feil i gener som ellers kan føre til sykdom, blant dem ulike krefttyper.
Det finnes ulike metoder for genredigering. De fleste baserer seg på enzymer som kutter DNA på helt spesifikke steder, som en slags «gensaks». CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats) er enklere og billigere enn andre metoder for genmodifisering, og virker i alle typer celler og organismer. Man kan i prinsippet endre de genene man måtte ønske ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. CRISPR kan også brukes til å slå av og på gener uten å kutte i arvestoffet.
Mennesker, dyr og planter
CRISPR-metoden har raskt blitt tatt i bruk i biologisk og biomedisinsk forskning, og utvikles hele tiden for å øke presisjonen. Dette har gitt nye muligheter for å forstå hvordan gener fungerer i mennesker og andre arter, både normalt og ved sykdom. I tillegg forventes det at teknologien kan få stor betydning for blant annet medisinsk behandling av mennesker, og for utvikling av planter og dyr med forbedrede egenskaper innen landbruk og næringsmiddelindustrien.
Vil du lære mer om CRISPR? Du kan lese mer på vår temaside. Vi har også diskutert bruk av CRISPR i mennesker og i planter og dyr i podkasten vår, Biotekpodden. Biotekpodden finner du på Apple Podcasts og Spotify.
