Hvor gammel er du egentlig?

Flere firmaer tilbyr selvtester som baserer seg på epigenetikk, som er kunnskapen om hvilke av dine gener som er aktive og ikke. Kan disse testene si noe om hvor gammel du egentlig er?

NÅR VI SNAKKER OM alder refererer vi oftest til tiden som er passert siden vi ble født – vår kronologiske alder. I den senere tid har forskere imidlertid begynt å fokusere på en annen form for alder. Den biologiske alderen referer til den enkelte persons sunnhets- og aldringstilstand og avspeiles ikke nødvendigvis i vår kronologiske alder. Vi eldes alle i forskjellig tempo. Slike forskjeller kan knyttes til genene våre, men gså vår livsstil og miljøet vi lever i spiller inn. Nå tilbyr en håndfull firmaer tester som bruker epigenetikk til å beregne din biologiske alder. Hva kan testene fortelle deg? Og hva kan denne informasjonen egentlig brukes til?

Den epigenetiske klokken

Epigenetikken avgjør hvilke av dine gener som er aktive og hvilke gener som er slått av (se faktaboks). I motsetning til endringer i DNA-sekvensen, er epigenetiske endringer reversible og kan påvirkes av livsstil og miljø. Konseptet om den epigenetiske klokken bygger på at den epigenetiske informasjonen i cellene våre endres etter hvert som vi blir gamle. Klokken stilles etter kjemiske merkelapper på DNA som kalles metylering.

Forskere har sett at metylering samler seg på bestemte områder i DNA-et i takt med at mennesker eldes, og på denne måten kan man bruke epigenetiske endringer på DNA som markør for biologisk alder. Ved å sammenligne den epigenetiske informasjonen med det som normalt forventes av en person med samme kronologiske alder, vil den epigenetiske klokken fortelle deg om du eldes raskt eller sakte.

Studier tyder på at miljø og livsstil også påvirker epigenetikken. For eksempel har man sett at den epigenetiske klokken er fremskyndet ved høy BMI, mens den generelt går saktere hos mennesker som har lavere BMI og som ellers har en sunn livsstil. Betyr dette at vi ved å endre livsstil kan skru tilbake den epigenetiske klokken?

– Noen studier har vist at metylering av DNA øker i lungecellene hvis man røyker, i likhet med endringene sett hos eldre, og at man kan reversere disse hvis man slutter å røyke. Men om disse epigenetiske endringene etter røykeslutt faktisk gjør deg yngre er uvisst, sier Ragnhild Eskeland, som forsker i epigenetikk ved Universitetet i Oslo.

Forutse sykdom

Flere i det internasjonale forskingsmiljøet mener at dette er interessante sammenhenger, men at det fortsatt er mye vi ikke vet. For eksempel vet man ikke hvorfor metyleringen påvirkes av alder og livsstil og hvilken rolle de epigenetiske endringene har for aldringsprosessen. Håpet er imidlertid at man kan bruke den epigenetiske klokken til å forstå utviklingen av aldersrelaterte sykdommer og at vi kan finne måter å bremse eller reversere aldringsprosesser på.

Age Labs er et Oslo-basert start-up firma som har utviklet metoder for å måle biologisk alder ved å bruke epigenetikk. De analyserer data fra åpne databaser og biobanker. Age Labs’ mål er å bruke epigenetisk informasjon som biomarkør til å oppdage aldersrelaterte sykdommer tidlig, og de jobber primært opp mot leger og legemiddelindustrien.

– Alder er en viktig risikofaktor for flere kroniske sykdommer som hjerte og karsykdommer, kreft og alzheimer. Vårt mål er å bruke epigenetisk informasjon og den biologiske klokken som verktøy til å oppdage disse sykdommene tidligere, og at kunnskapen kan brukes til å forebygge sykdom, sier Cathrine Lund Hadley, som er ansvarlig for det kliniske utviklingsprogrammet i Age Labs.

Selvtester – hva kan de fortelle?

Flere private firmaer har i senere tid utviklet epigenetiske selvtester til å måle biologisk alder. Testene er rettet mot privatpersoner og baserer seg på en spytt- eller blodprøve fra forbrukeren. Noen tester forteller deg kun hva din biologiske alder er, andre reklamerer for at de ved hjelp av epigenetikken kan avsløre din hudtype eller hvor mye du er blitt eksponert for røyking. Cathrine Lund Hadley fra Age Labs mener det er for tidlig å selge slike tester direkte til private forbrukere.

– Måling av biologisk alder ved å bruke epigenetikk er utrolig spennende, men feltet er ungt og det er fortsatt mye vi ikke vet. Vi vet at biologisk alder korrelerer med flere aldersrelaterte sykdommer, men hva dette betyr i praksis er uvisst. Det gjenstår å se om epigenetisk informasjon faktisk kan forutsi sykdom og hvor lenge man kommer til å leve, sier Hadley.

Bare et tall, eller?

Mens genetiske selvtester har vært mye omdiskutert, har de epigenetiske testene blitt noe oversett. En test som forteller deg din biologiske alder kan kanskje oppfattes som relativt harmløs. Epigenetiske tester gir imidlertid også personlig og sensitiv informasjon om forbrukeren.

– Jeg tenker på sikkerheten rundt informasjonen som genereres. Disse firmaene analyserer jo DNA-et. Her er det interessant å spørre; hvor mye av arvematerialet analyserer de og hvordan behandles og eventuelt lagres denne informasjonen om forbrukeren? sier Ragnhild Eskeland.

I fremtiden vil epigenetiske tester muligens kunne brukes til å kartlegge mye mer om en person, som for eksempel eksponering for stress, traumer, alkohol eller andre giftstoffer. På denne måten vil testene kunne kartlegge personlig informasjon om en person som det i dag ikke er mulig å få med en genetisk test. Kanskje vil epigenetiske tester i fremtiden gjøre det mulig å beregne risikoen for flere livsstils- og aldersrelaterte sykdommer. Vil vi da få pensjonsordninger og livsforsikringer som er skreddersydd til vår biologiske alder?

Noen bioetikere mener at vi allerede nå må begynne å diskutere om bruk av epigenetiske selvtester bør gjennomgå en nøyere granskning.

Fakta/Epigenetikk