Halvannet år siden flyttingen ble vedtatt, har Bioteknologirådet nå låst døren på Oslokontoret for siste gang. Hele sekretariatet er nå lokalisert i Bergen.
– Bioteknologirådets arbeid er viktigere enn noensinne. I fjor fikk vi store endringer i bioteknologiloven, og på tampen av året ble det opprettet en offentlig utredning om reguleringen av genmodifiserte organismer. Med det mangfold av viktige samfunnsdebatter og etiske problemstillinger som er aktuelle, er det viktig at folk fra hele Norge tar del i debatten om hvilken retning vi som samfunn skal gå, og hvor langt vi skal gå, sier Bioteknologirådets leder Ole-Frithjof Norheim, som også er professor i medisinsk etikk ved Universitet i Bergen.
Fremme samfunnsdebatt
Norheim nevner regler for assistert befruktning og fosterdiagnostikk, bruk av Nobelpristeknologien CRISPR for å redigere gener både i mennesker og i dyr og planter vi spiser, som saker som vil kreve både utfordrende og interessante debatter i årene som kommer. Innen global matproduksjon kan mulighetene genredigering gir kunne snu etikkdebatten «på hodet». Kan det være situasjoner hvor det er uetisk å ikke ta i bruk teknologien?
Bioteknologirådet er et politisk uavhengig nasjonalt råd med rådsmedlemmer som rekrutteres fra de beste fagmiljøer i hele landet. Medlemmene er politisk oppnevnt, sitter i fire år av gangen, og kommer fra en rekke relevante fagfelt fra biologi og medisin til juss, statsvitenskap og filosofi. Selve rådet møtes rundt åtte ganger i året. Sekretariatet, som nå har flyttet til Bergen, forbereder sakspapirer til Bioteknologirådet, men driver også utstrakt informasjonsarbeid om bioteknologi og genteknologi for å fremme kunnskap og samfunnsdebatt rundt bruk av moderne bioteknologi på mennesker, dyr og planter. Sekretariatet har åtte ansatte; direktør, kontorsjef og kommunikasjonssjef samt fem seniorrådgivere som er fageksperter innen moderne bioteknologi.
– God nyhet for hele Norge
– Bioteknologirådet er landets viktigste organ for debatt rundt bio- og genteknologi. Her ved Senter for vitenskapsteori ved UiB har vi et meget sterkt forskningsmiljø som fokuserer nettopp på teknologiutviklingens etiske og politiske aspekter. Begge parter har mye å tjene på et tettere samarbeid, sier Professor Roger Strand ved senter for vitenskapsteori ved Universitet i Bergen.
Strand ønsker Bioteknologirådet hjertelig velkommen til Bergen.
– Flyttingen er en god nyhet for hele Norge. Stortinget opprettet i sin tid Bioteknologinemnda (som den da het) som en utkikkspost og vakttårn for å holde øye med og ha et kritisk blikk på bioteknologiens raske og problematiske utvikling. Denne viktige samfunnsoppgaven blir lettere når man kommer seg utenfor Ring 3 i Oslo og får større avstand til hovedstadens aktører, strukturer og spill, sier Roger Strand, ved senter for vitenskapsteori.
Ny direktør
Ny direktør i Bioteknologirådet, Petter Frost, har jobbet med bioteknologi og genteknologi hele sin karriere. Fra kartlegging av genvarianter i norske familier med arvelig brystkreft til funksjonell genomikk på lakselus og utvikling av vaksiner til dyr. Han har også selv sittet som rådsmedlem fra 2014-2019.
– At sekretariatet nå har sin base i Bergen har liten praktisk betydning. Kanskje kan det være lettere å tenke nasjonalt når man ikke sitter i Oslo. I likhet med Oslo har Bergen alle de nødvendige tverrfaglige akademiske miljøene som en etat som Bioteknologirådets sekretariat trenger rundt seg, fra biologi og medisin til juss, samfunnsforskning, filosofi og etikk. Oslo er nok en by som ligger nærmere mye av Norges landbruksforskning, mens Bergen er byen med størst nærhet til havbruksnæringen og forskningen rundt denne. Havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og bruk av lovregulert moderne bioteknologi er en viktig del av også den næringens fremtid, sier Petter Frost.
Fisk og forskning
Også ved Havforskningsinstituttet var de glade for å få Bioteknologirådet til Bergen.
– For oss er det bare positive ting å nevne. Vår forskning ligger nær opp til det Bioteknologirådet jobber med, og det vil, så snart koronasituasjonen tillater det, være mer lettvint å holde kontakten, sier Anna Wargelius, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet og leder av det nye regjeringsoppnevnte utvalget om genteknologi.
Wargelius jobber selv med forskning på bruk av genredigeringsverktøyet CRISPR for å lage steril oppdrettslaks, slik at næringen kan unngå problemstillinger rundt rømt laks, og hun håper det kan bli mer fokus på marinforskning. Hun trekker også frem Norges engasjement i FNs Havtiår som begynte 1. januar og Havpanelet.
– Det er mye som vil bli aktuelt for Bioteknologirådet innen havbruk i årene som kommer, og som vi ikke vet om ennå. Det kan være snakk om bruk av proteiner i havet, og andre nye ressurser som kan bli aktuelle for Norge og resten av verden, sier Wargelius.
Koronapandemien
Koronasituasjonen legger en naturlig begrensning på Sekretariatets utadrettede arbeid etter flyttingen, med en påtvunget pause i de forskjellige fysiske arrangementene Bioteknologirådet bruker å arrangere. Men så snart det er mulig vil sekretariatet igjen holde åpne møter, frokostmøter og foredrag rundt omkring i Norge.
– Som mange andre med åpne møter og lignende aktiviteter så har vi der hatt utfordringer på grunn av koronapandemien. Men vi har mye som ligger klart til når vi alle har fått vaksinene som er utviklet nettopp med genteknologi og igjen kan møtes omtrent som før, sier direktør Petter Frost.
