Arvelig genredigering i mennesker

Konklusjonen fra en ny ekspertrapport er klar: arvelig genredigering i mennesker er fortsatt for risikabelt. De tekniske utfordringene vil trolig kunne overkommes, men den etiske diskusjonen er kun i startgropen.

I 2018 sjokkerte den kinesiske forskeren He Jiankui verden da han annonserte at Lulu og Nana, to genredigerte tvillingbabyer, var født. Jiankui hevdet at han hadde brukt genredigeringsteknologien Crispr på embryo for å gjøre tvillingene og deres etterkommere resistente mot HIV. Det internasjonale forskningsmiljøet fordømte straks handlingen og Jiankui ble arrestert av kinesiske myndigheter. Men nyheten gjorde forskningsmiljøet oppmerksom på at det var behov for en bred internasjonal konsensus rundt bruk av arvelig genredigering i mennesker. Kort etter ble det opprettet en kommisjon som skulle se på hvordan arvelig genredigering eventuelt kan tas i bruk på en forsvarlig måte.

Arvelige endringer

Kommisjonen, som består av en rekke internasjonale fageksperter, publiserte i september i år en rapport hvor de kommer med anbefalinger rundt arvelig genredigering i mennesker. Arvelige genetiske endringer oppnås når genredigeringen gjøres i kjønnsceller eller i tidlig embryo (befruktede egg). Redigering av arvestoffet i denne typen celler gjør at endringen som er gjort blir systemisk (i alle celler i individet som fødes) og derfor vil videreføres fra generasjon til generasjon.

Illustrasjonsbildeav tvillingbabyer — Illustrasjonsfoto: iStock

Genredigering av embryo er etisk forskjellig fra genredigering av kroppsceller (somatiske celler) hos fødte. Ved somatisk genredigering endrer man bare på noen av kroppens celler og endringene som er gjort, lever ikke lengre enn pasienten. I dag utvikles det flere genterapier som baserer seg på nettopp dette. Et eksempel er en Crispr -basert terapi til behandling av medfødt synstap, som nå er under klinisk utprøving. Ved denne terapien redigeres kun DNA-et i øyets lysfølsomme sanseceller, cellene der det aktuelle genet har sin funksjon.

Utrydde genetiske sykdommer

Å redigere gener i embryo kan forhindre at genetiske mutasjoner som gir sykdom videreføres fra foreldre til barn. Håpet er at teknologien på sikt kan føre til at arvelige genetiske sykdommer rett og slett kan utryddes. Det er imidlertid også bekymringer rundt det å gjøre arvelige genetiske endringer i mennesker, for teknologien gir oss i prinsippet muligheten til å endre på alle menneskets gener, ikke bare gener involvert i sykdom. Hvor skal vi sette grensen for hvilke genetiske egenskaper vi skal endre? Og hvem skal bestemme dette?

Flere tekniske utfordringer

– Teknologien er ennå ikke klar til å tas i bruk i klinikken, sier professor og medlem av kommisjonen, Richard Lifton, til tidsskriftet Nature.

Selv om genredigeringsteknologier som Crispr gjør det mulig å gjøre relativt målrettede og presise kutt i DNA-et, er metoden fortsatt ikke risikofri. En bekymring er at metoden kan føre til utilsiktede kutt andre steder i DNA-et. En artikkel som nylig ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Cell, gir grobunn for mer debatt. Forskerne hadde brukt Crispr i humane embryo for å reparere en genfeil som fører til arvelig blindhet, men resultatene viste at det som følge av redigeringen skjedde flere store endringer i cellenes kromosomer. Dersom disse embryoene hadde fått utvikle seg videre til å bli barn, ville slike utilsiktede endringer kunne ha alvorlige konsekvenser.

Forskningen støtter dermed en av de sentrale konklusjonene i kommisjonens rapport; mer forskning og utredning er nødvendig før arvelig genredigering kan tas i bruk i mennesker.

Begrense til alvorlig sykdom

Det kan gå mange år før teknologien er ansett sikker nok til at man kan gjøre arvelige genetiske endringer i mennesker, men forskere jobber med å forbedre metoden for å overkomme de tekniske utfordringene. Spørsmålet er da; hvordan skal en slik teknologi tas i bruk? En av kommisjonens anbefalinger er at dersom teknologien er sikker nok til å tas i bruk, bør den være begrenset til alvorlige genetiske sykdommer som skyldes feil i et enkelt gen. I tillegg anbefales det at arvelig genredigering kun skal tas i bruk dersom det ikke finnes andre alternativ for å unngå slike alvorlige sykdommer. Arvelig genredigering kan for eksempel være aktuell for par hvor begge har den samme genetiske sykdommen eller har flere genetiske sykdommer.

– Rapporten beskriver svært godt hvor sjeldent mennesker faktisk vil ha behov for arvelig genredigering, sier Jackie Leach Scully, bioetiker ved University of South Wales i Sydney, til tidsskiftet Nature.

Etiske problemstillinger må utredes

Rapporten fokuserer mest på de tekniske utfordringene med genredigering i embryo, og tar ikke for seg alle de etiske og samfunnsmessige problemstillingene som er knyttet til hva teknologien bør og ikke bør brukes til. Verdens helseorganisasjon (WHO) har sagt at de før utgangen av 2020 vil komme med en rapport som også vil fokusere på de etiske dilemmaene ved arvelig genredigering i mennesker.

Flere fagpersoner mener at det allerede nå er nødvendig å sparke i gang debatten om hvordan arvelig genredigering skal tas i bruk og hvordan dette bør reguleres globalt. En gruppe forskere fra flere universiteter mener det er nødvendig at borgerne inkluderes i denne diskusjonen. I en artikkel i tidsskriftet Science, oppfordrer de til en internasjonal borgerforsamling for å diskutere hvordan arvelig genredigering bør reguleres globalt. Kanskje du vil delta i en slik debatt?