Søte, genredigerte jordbær snart i en butikk nær deg?

Ved hjelp av gensaksen Crispr har Norge fått sin første genredigerte matplante. Men vil bær avlet frem på den måten noen gang komme i butikken?

Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud i tidsskriftet GENialt

– Vi er nysgjerrige på hvordan norsk lovverk vil behandle en søknad om feltforsøk med en genredigert matplante, forteller forsker Tage Thorstensen ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

Thorstensen har sammen med kollegaer ved NIBIO laget Norges første genredigerte jordbær. Ved å slå ut et gen som gjør jordbærene sårbare for soppen gråskimmel, håper forskerne de har laget en jordbærplante som tåler klimaendringer bedre.

– Klimaendringer fører til våtere vær, og jordbær er skjøre planter som lett angripes av sykdommer. Vi håper vi har laget en jordbærplante som vil bli mindre utsatt for soppangrep slik at vi kan bruke det samme Crispr-verktøyet til å lage kultiverte jordbær med samme mutasjon så behovet for sprøytemidler blir mindre.

Store tap for norske bønder

Soppen gråskimmel lager et grått, støvete lag på modne jordbær, og er et stort problem for norske bønder. I 2016 ble over en tredjedel av jordbærene ødelagt av soppen, og enkelte områder var opptil nitti prosent av avlingen tapt. Tage Thorstensen forteller at de har hatt norske bønder og genteknologiloven i bakhodet da de startet forskningsforsøket.

– Vi ønsker å lage planter som er trygge og gode, og som kan bli viktige for norske bønder. Det ville være enklere å sette inn et nytt gen som vil gi gjøre jordbær motstandsdyktige med tradisjonelle metoder, men da visste vi at planten ville bli definert som en genmodifisert plante. Da er reguleringen svært streng, både for å dyrke planten ute og i neste omgang selge den i butikk.

Det koster produsentene store summer og de må belage seg på at det kan ta år før søknaden er  behandlet.

Thorstensen forteller at da de startet med prosjektet i 2016 var det ikke avklart hvordan genredigerte organismer skulle reguleres i EU.

– I 2016 sa Sverige og Finland at planter hvor det ikke er satt inn fremmed DNA, ikke skulle defineres som genmodifiserte. Som de fleste andre forskningsmiljøene i Europa håpet og trodde vi at EU ville gjøre som Sverige og definere slike Crispr-planter som ikke-GMO, og dermed få en mindre omfattende godkjenningsprosess enn tradisjonelle GMO. En forenklet godkjenningsprosess for slike planter er også i tråd med Bioteknologirådet forslag til oppmykning av regelverket fra 2018. I ettertid vet vi at EU-domstolen kom til en annen avgjørelse.

Bærekraftig utvikling

I Norge regulerer genteknologiloven genmodifiserte organismer, inkludert planter. Alle genmodifiserte organismer skal vurderes etter fem kriterier: samfunnsnytte, bærekraft, helse, etikk og miljø. Så langt har alle søknader om salg av såkalte GMO-er fått avslag. Eneste unntaket er nelliker, hvor man ved hjelp av tradisjonell genmodifisering har satt inn et ekstra gen som gir blomsten en blå farge. Thorstensen og hans kollegaer vil sende søknad til Miljødirektoratet om å få dyrke jordbærene ute i såkalte feltforsøk dersom de får gode resultater fra veksthusforsøkene, og er spente på hvordan norske myndigheter vil vurdere de genredigerte markjordbærene:

– I våre jordbær har vi ikke satt inn nytt DNA, vi har bare ødelagt et gen og dermed laget en plante som kan oppstå naturlig med kryssing. Utfordringen med kryssing er at det kan ta 15-20 år. Med Crispr gikk det mye raskere. Med dagens lovgivning vil våre planter uansett reguleres strengt på samme måte som tradisjonell GMO, så vi er veldig spente på når norske myndigheter kommer til å behandle  Bioteknologirådets forslag til en oppmykning av regelverket.

Men Tage Thorstensen forteller at det var en noe kronglete vei med Crispr også.

– Vi startet så vidt med få midler i 2016. Flaskehalsen var å få Crispr-proteinene inn i planten, noe som er mye vanskeligere i jordbær enn i modellplanter. Da vi fikk det til i sommer, sto jubelen i taket. Når vi først har knekt koden, er det enklere å få det til neste gang. Nå venter vi i spenning for å se om jordbærene er mer motstandsdyktig mot gråskimmel. Det får vi forhåpentligvis svar på om et par måneder. Men uansett er forsøket en suksess, vi har vist at vi kan bruke Crispr til å genredigere jordbær og lage planter som forhåpentligvis kan komme landbruket og forbrukerne til gode. Og de smaker like godt som vanlige, norske jordbær.

– Kjempebra forskningsprosjekt! Graminor lager ikke tilsvarende planter for det norske markedet, fordi plantene vil bli definert som en GMO. Men vi vet at både forbrukerne og bøndene ønsker plantesorter som krever mindre sprøytemidler, derfor er det bra at NIBIO satser på den type forskningsprosjekter, sier Børresen.

Hvordan synes du dagens genteknologilov fungerer?

– Vi ser at teknologien har store muligheter og brukes rundt om i verden i dag, og det er en utfordring at reguleringen er så ulik. Et eksempel er fra Argentina, som for noen uker siden var det første landet i verden som godkjente en ny GMO-kornsort. I teorien er det en åpning for at en tilsvarende plante kan bli godkjent her hjemme, men det har aldri blitt testet. Den eneste planten som har fått godkjenning så langt, er en blå nellik. Derfor vet vi ikke hvor lang tid søknadsprosessen vil ta og hvor mye det vil koste. Men det kan bli mer aktuelt fremover siden det kommer stadig nye genmodifiserte sorter på det internasjonale markedet.

I 2018 foreslo daværende Bioteknologiråd en oppmykning av regelverket for utsetting av genmodifiserte organismer, for å gjøre det enklere for gode produkter å komme på markedet. Kristin Børresen gleder seg til at nåværende råd skal ta den samme diskusjonen.

– Mange land i EU stiller spørsmål ved dagens regulering. Et stort flertall i Etisk Råd i Danmark mener det vil være uetisk å ikke ta genmodifiserte planter i bruk dersom de kan løse vesentlige samfunnsproblemer med tanke på klimaendringer og matproduksjon. Det virker ikke som at dommedagsprofetiene som tidligere har preget GMO-debatten har slått til. Samtidig må vi være oppmerksomme på konsekvensene av ny teknologi. Jeg ser de gode argumenter på begge sider av debatten, og gleder meg til spennende rådsmøter fremover.

– GMO-Nettverket mener det er viktig å bygge kompetanse om genteknologi i norske forskningsmiljøer. Dette er viktig for å kunne forske på problemstillinger som er relevante for norske forhold. Gråskimmel på jordbær er absolutt en relevant problemstilling i norsk landbruk, sier Bartmann.

Bartmann mener at i tillegg til å forske på konkrete bruksområder er det behov for mer risikoforskning. Hun er spesielt opptatt av behovet for mer kunnskap om mulige effekter i økosystemene.

–Vi støtter testing av nyttevekster i feltforsøk, dersom forsøkene er relevante og trygge. Hvorvidt det er mulig å få godkjent feltforsøk for en ren modellplante som markjordbær, kjenner vi ikke til. I dette tilfellet er det snakk om forskning i en tidlig fase, og uten at vi kan finne publiserte data. Hvorvidt feltforsøk med markjordbær er relevant for hagejordbær framkommer ikke. Dersom denne søknaden sendes primært for å teste ut lovverket, vil den trolig bli avvist. Et feltforsøk med genredigerte markjordbær må risikovurderes spesielt grundig med tanke på faren for spredning, siden planten vokser vilt i Norge. I tillegg kommer risikovurderinger for andre utilsiktede effekter i miljøet.

Hvordan synes du dagens genteknologilov fungerer?

– Vi mener at genteknologiloven ikke vil være til hinder for å godkjenne samfunnsnyttige og trygge GMO-er. Loven er fleksibel, noe som innebærer at myndighetene kan tilpasse krav til risikovurdering og godkjenning til den enkelte søknad. For å effektivisere søknadsprosessene fastsatte Klima- og miljødepartementet nye, forenklede saksbehandlingsrutiner sommeren 2017. Loven, med dens krav til grundig sak-til-sakbehandling, skaper tillit til myndighetene på GMO-området. Dette er en viktig verdi i seg selv. Vi tror denne tilliten også er helt avgjørende for dem som ønsker å produsere og omsette GMO-produkter i Norge. Uten tillit fra forbrukerne finnes det jo ikke et marked.