Norsk lov er ikke til hinder for at politiet kan gjøre søk mot private slektskapsdatabaser i etterforskningen, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet. Politiet er lettet over avklaringen.
Nytten ved å bruke private DNA-databaser ble tydelig for en hel verden våren 2018, da Joseph DeAngelo ble arrestert i Sacramento i USA. DeAngelo viste seg å være den beryktede Golden State Killer, som i perioden 1973–1986 stod bak 13 drap og over 50 voldtekter. Politiet hadde DNA fra flere av åstedene, men søk i politiets ID-register ga ingen treff.
Ivrige slektsforskere
I 2016 ble etterforskningen intensivert. En ny mulighet hadde dukket opp. Slektsforskning med DNA hadde blitt så populært at det nå fantes store, private databaser med DNA fra langt flere mennesker enn i politiets registre. Søk i disse databasene gjør det også mulig å spore personer som ikke har kjøpt en slik test, men som har slektninger som har gjort det.
Politiet i California innledet et samarbeid med en dyktig slektsforsker, og via slektninger i databasen fant de DeAngelo. Resten av historien er nå kjent for mange. Den 21. august i fjor ble DeAngelo dømt til livsvarig fengsel.
I juni 2020 kom nyheten om at svensk politi hadde brukt den samme metoden til å spore opp en person som ble arrestert og mistenkt for å ha drept to personer i Linköping i 2004. Saken hadde vært uløst i 16 år, og er i dag den nest dyreste etterforskningen i svensk historie etter Palme-saken. Rettsaken i Sverige gikk omtrent samtidig med saken mot DeAngelo, og 1. oktober 2020 ble en mann fra Linköping funnet skyldig og dømt til psykiatrisk helsevern.
Inntil nylig har både Kripos og norske fagmiljøer ventet på en juridisk avklaring om norsk politi også kan bruke private DNA-databaser. Den har nå kommet.
Utredet saken i 2018
Allerede i 2018 leverte Bioteknologirådet en lengre uttalelse om ny bruk av DNA i politiarbeid. I tillegg til bruk av private databaser tok rådet opp muligheten for søk etter familiemedlemmer i politiets egen DNA-database og bruken av genetiske analyser for å si noe om hvordan en ukjent person kan se ut.
Den gang signaliserte norsk politi at de ønsket å bruke disse metodene, men at de ikke kunne gjøre det før det var klart at bruken var innenfor loven. I sin uttalelse påpekte Bioteknologirådet at jussen burde avklares.
Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos, forteller at Bioteknologirådets uttalelse fra 2018 var viktig for å sette saken på dagsorden. Selv om det gjenstår mye arbeid, er han positiv til at det har kommet noen avklaringer:
– Nå er det heldigvis fremdrift i saken, sier Eide.
Svar fra departementet
I oktober 2020 skrev Bioteknologirådet et nytt brev til departementet med spørsmål om status i saken. Samme måned uttalte Kripos og Riksadvokaten til VG at det ikke er «et klart forbud i dagens regelverk mot å benytte denne metoden» og at «trolig vil det komme avklaringer i løpet av første kvartal neste år».
16. desember 2020 fikk Bioteknologirådet svar fra Justis- og beredskapsdepartementet. Der skriver departementet at «politiregisterlovgivningen ikke kan sies å være til hinder for å benytte flere av metodene som beskrives i uttalelsen». Som eksempel nevner departementet «at politiet i straffesaker kan utlevere DNA-profiler til kommersielle DNA-baser med anmodning om søk». Søk etter familiemedlemmer i politiets registre er ikke nevnt i brevet.
Ifølge departementet vil «saken bli oversendt Riksadvokaten med anmodning om uttalelse om i hvilken grad de foreslåtte metodene bør utredes videre med tanke på bruk og nytte i etterforskningen».
Gur Lenth er førstestatsadvokat hos Riksadvokaten. Hun sier til Bioteknologirådet at Riksadvokaten mener bruk av politiets egne registre til slektskapssøk vil kreve lovendring.
«Det må blant annet vurderes om en slik bruk av politiets DNA-registre kan skje uten at terskelen for registrering heves og reglene om sletting endres», påpeker Lenth.
Kripos utreder metodene
Riksadvokaten har gitt Kripos i oppdrag å gi en nærmere vurdering av metodene. Leif Morten Eide forteller at Kripos har satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal utrede hvordan de nye metodene skal brukes.
– Det er både lovmessige og etiske sider som må ses nærmere på. Det gjelder blant annet personvernet, og her har vi internasjonale forpliktelser etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, sier Eide.
Kripos vil også se på hva slags type saker som det kan være aktuelt å bruke de nye metodene på, og hvordan etterforskningen kan gjøres i praksis:
– Vi ønsker å se på alle mulige aspekter ved å ta i bruk disse metodene, sier Eide.
Oppdatert 24.3.2021
