Når du tar en koronaprøve, så tar det en dag eller to før du får svar om du har korona eller ikke. Hvem finner ut om du har blitt smittet, og hvordan?
Av Fabian Hess Erga (11)
SmåGENialt besøkte Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland sykehus for å finne ut hva som skjer med koronaprøven etter at du har tatt den. Jeg intervjuet Sølvi Hareide, som er fagbioingeniør og en av dem som finner ut om du har koronaviruset eller ikke.
Hvorfor tar dere prøven i halsen eller nesen?
– Det er fordi man vil ta prøven fra et sted der det er mulig å finne koronaviruset. Du kan finne viruset lenger nede i halsen også, men vi vil ha noe som er lettvint, men som også gir et resultat man kan stole på. Det er ikke så veldig behagelig, og det skal gjøre litt vondt når du stikker den penselen oppi. Hvis en tar prøven litt uti neseboret så er det mindre sjanse å finne ut om viruset er i kroppen din.
Hvordan analyserer dere prøvene?
– Inne på laboratoriet hos oss så ser vi på arvematerialet. Mennesker har arvemateriale, men det har også virus. Ditt eget arvemateriale er i prøven, men det er også arvemateriale fra virus og andre bakterier som man har i kroppen, og som skal være der. Først renser vi det arvematerialet vi finner i prøven i en stor rensemaskin, så kjører vi det som kalles en PCR-test. PCR-maskinen er stilt inn for å lete bare etter koronavirusets arvemateriale. Så når vi kjører den testen så vet vi at hvis vi får et signal på dataskjermen vår, så er det koronavirus i prøven vi analyserte.
Hvordan kan noen først få negativ prøve, og så få positiv etterpå?
– Like etter at noen har blitt smittet kan det hende at det ikke er så mye virus, og da kan det være at man ikke klarer å finne koronaviruset i prøven. Vi har en veldig god og sensitiv test, så i utgangspunktet skal vi klare det, men det kan ta noen dager før man blir syk, og det kan ta noen dager før man klarer å finne viruset også.
Hvordan finner dere ut hvilken versjon av viruset det er, altså om det er britisk eller annen mutasjon?
– Når vi leter etter mutasjonene så ser vi på arvematerialet til koronaviruset, den genetiske koden, og om det er forskjeller på det i forhold til andre versjoner av koronaviruset. Koronaviruset ser litt ut som en ball, med pigger på, og kanskje har viruset mistet deler av en slik pigg, og da kan det være unikt for eksempel for den britiske mutasjonen. Vi sammenlikner den genetiske koden til viruset i prøven med den genetiske koden til de forskjellige variantene vi kjenner til, for å se om det er britisk, sør-afrikansk eller en annen, kjent mutasjon. Dette kan være veldig nyttig, da det sier noe om hvem som har smittet hverandre. Hvis to i samme hus får korona ville vi først tenkt at de har smittet hverandre, men hvis vi finner ut at de har to forskjellige mutasjoner, så vet vi at de to har blitt smittet av forskjellige personer. Og det er ganske interessant.
Kan det være farlig å ta koronatesten, kanskje begynne å blø neseblod?
– Da må en være veldig uheldig. Det er noen som går på medisiner som kalles blodfortynnende, da har de lett for å blø, og da må man kanskje være litt forsiktig. Men stort sett skal det ikke være farlig. De som vet de har lettere for å blø, vet dette gjerne selv, og da kan de passe på at de gir beskjed til den som skal ta prøven, så vet de hvordan de skal gjøre det.
Er det maskiner som gjør alt?
– Nei, det er både maskiner og bioingeniører. Først registrerer vi prøven i datasystemet vårt slik at vi kan følge med og vite hvor prøven er i systemet. Så tar vi den inn hos oss på lab’en. Rensemaskinene renser prøven for å finne arvematerialet, så tar vi arvematerialet videre til PCR-maskinene som leter etter koronavirusets arvemateriale. Så er det vi som vurderer og tolker resultatene maskinene kommer med.
Jobber dere bare med korona her?
– Vi jobber egentlig med å finne alle mulige rare virus og bakterier og sopp, og parasitter og alt, egentlig. Før koronapandemien så testet vi jo ikke for korona i det hele tatt, så det er noe vi begynte med i januar i fjor. Før det analyserte jeg masse rart, for eksempel fotsopp og forskjellige bakterier, og gjerne litt skumlere bakterier som er viktig å finne fort hvis noen blir syke.
Fakta:
• Alle mennesker har et arvemateriale, en genetisk kode, som er en slags oppskrift på hvordan et menneske skal være. Virus har også en slik oppskrift, eller arvemateriale.
• I koronaprøven din vil det være arvemateriale fra deg selv, men også arvematerialet til bakterier og virus som bor i kroppen din.
• Koronavirusets arvemateriale er bittelite, og vanskelig å finne, derfor bruker de en PCR-maskin.
• PCR-maskinen tilsetter ingredienser som skal kjenne igjen og kopierer opp akkurat det DNA-et man ser etter, mange ganger. Når prosessen er ferdig vil man ha fått nok kopier til å kunne se om det er koronavirus i prøven.
• PCR står for polymerase chain reaction.
• Positiv test vil si at de har funnet koronaviruset, negativ test vil si at de ikke har funnet det og du har ikke korona.
