I sommer har det vært både fotball-EM og OL i Tokyo, med norske OL-gull i både triatlon, friidrett og sandvolleyball. Hva skal bli til for å bli best? Og hvor stor rolle spiller genene våre?
Av Henrik Glette (11 år)
Noen selskaper selger gentester (se faktaboks), der de kan finne ut om du for eksempel har raske eller utholdende muskler ved hjelp av en spyttprøve. Er det genene dine som bestemmer om du kan bli verdens beste?
For å finne ut mer om dette har jeg intervjuet Morten Kristoffersen som er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Kristoffersen har en doktorgrad i idrettsvitenskap, og jeg traff ham på testlaboratoriet til HVL og Olympiatoppen der blant annet OL-vinner Kristian Blummenfelt tester effekten av trening.
I noen idretter er det tydelig at de som er best har en spesiell kroppstype. Er gener like viktige i forskjellige idretter?
– Du blir ikke best i verden i svømming uten riktig form og størrelse, men håndball og fotball er eksempler på to idretter hvor de har plass til forskjellige kvaliteter. Noen er veldig hurtig, noen har god utholdenhet, noen er små, noen er store. Der er nok ikke spesifikke gener like viktig som om du snakker om ren utholdenhetsidrett, eller ren kraftidrett. Men hvis du hadde gentestet de tre triatlonutøverne fra Bergen som alle kom blant topp ti i OL, så hadde du garantert fått ulike svar på hvilke egenskaper de har. De er veldig forskjellig skrudd sammen, men presterer alle på toppnivå.
» Det viktigste for å bli god, ligger inni hodet. Du må ville det. Det er vanskelig å genteste, sier Morten Kristoffersen.
Hvor stor rolle spiller gener for å bli verdens beste i en idrett?
– Gener har noe å si hvis du vil bli best i verden i en gitt idrett, men det er forskjell fra idrett til idrett hvor mye de spesifikke genene har å si. Hvor rask du er til å lære noe nytt kan nok ha en del med gener å gjøre også. Samtidig så ser det ut som om man skal øve fryktelig mye på den idretten man vil bli god i fra man er ganske liten. Men det kommer også an på hvilken idrett man velger. Hvis man har holdt på med mye forskjellig, og så satser på sin idrett, så kan man begynne å satse på en idrett også når man har blitt litt eldre og fortsatt bli veldig god.
Er det spesielle gener for å ha rett innstilling, det å ha vinnerskalle?
– Det mentale, hvordan du tenker, er kjempeviktig i idrett, men det er ikke er så lett å avdekke ved å se på genene. Når man er ung driver man ofte idrett fordi man har lyst til å vinne, men hvis man virkelig vil bli god så må man også ha fokus på veien til å bli god. Og da er det ofte de som synes det er veldig kjekt som også blir flinke, fordi de er litt tålmodig. Hvordan man er som menneske er genetisk og arvelig, men hvordan du har blitt oppdratt har også veldig mye å si for hvordan du for eksempel håndterer motgang. Det viktigste for å bli god, ligger inni hodet. Du må ville det. Det er vanskelig å genteste.
Er det noen vits i å teste hvilke gener jeg har for å bli god i en idrett?
– Det synes jeg ikke det er. Det er veldig, veldig få som blir best i verden i sin idrett og det er veldig få i lagidretter som spiller på eliteserienivå eller Premier League i fotball, hvis du ser på hvor mange som driver med det. Jeg tenker at idrett skal være noe du driver med, og som skal være kjekt å drive med. Miljøet du er i har også veldig mye å si for å bli flink i idrett. Foreldre, lagkameratene dine, klassen din. Alt dette vil påvirke deg som person og hvordan du blir som idrettsutøver.
Er det problematisk å bruke gentesting på noe vis?
– Etikken rundt gentesting er mye diskutert. Det ene er at man ikke er sikker på hvor pålitelige testene er og hva de faktisk kan vise, det andre er at det er mange faktorer som spiller inn for å bli en god idrettsutøver. Og så er det også idrettens egenart at man skal holde på med noe fordi det er kjekt. Da er det dumt hvis noen forteller at dette bør du ikke holde på med fordi du ikke har gener til å bli best i det. Mitt personlige synspunkt er at vi ikke skal bruke gentesting for å snakke om prestasjoner, for å få frem verdensmestre.
Fakta
Gener – alle mennesker har en unik oppskrift, en genetisk kode, for kroppen vår. Mennesker har tusenvis av gener, men forskere vet ennå ikke akkurat hvor mange.
Gentesting – er når man kartlegger den detaljerte oppskriften for «din» variant av et gen. Dette skjer ved å analysere arvematerialet, DNA, i en spyttprøve.
