I GENialt: Leter etter løsning på aldringsgåten

Forskere er for alvor på sporet av hvorfor vi eldes. Kan vi gripe inn og bremse prosessen? Hva vil det bety for oss?

Forestill deg en 60-åring som plutselig blir omdannet til en ungdom på 20 år. Utenkelig? For maneten Turritopsis dohrnii, er dette en realitet. Dersom maneten blir utsatt for stress eller sult, vil den ikke dø, men gå tilbake til en yngre tilstand – fra en manet som flyter i vannet, til en liten klump med celler på havbunnen. Etter noen dager kan den utvikle seg til å bli en manet igjen.

Tenk om vi som Turritopsis-maneten kunne skru tiden tilbake. Eller bare eldes litt saktere. Aldringsforskere tror at aldring vil kunne bremses i mennesker. Kanskje til og med reverseres. For å forstå hvordan, må vi ta en nærmere kikk på hva aldring egentlig er – helt ned på cellenivå.

Maneten *Turritopsis dohrnii* har fått kallenavnet «den udødelige maneten» på grunn av dens evne til å unnslippe aldringsprosessen. Foto: iStock

Celler blir gamle

Aldring er en komplisert biologisk prosess hvor kroppens vev forfaller, og organene gradvis slutter å virke. Dette skyldes endringer som skjer i cellene dine etter hvert som du blir eldre og er resultatet av et samspill mellom flere molekylære prosesser som skjer over tid. Skader på DNA-et hoper seg opp, blant annet fordi cellens vedlikeholdsmekanismer forringes. Epigenetikk, altså informasjonen om hvilke gener som er slått av og slått på, endres. Telomerene, som beskytter endestykkene på kromosomene, forkortes, og cellene stopper til slutt med å dele seg. Stamceller mister evnen til å fornye seg og vedlikeholde vev. Ved å forstå de enkelte prosessene, og hvordan de henger sammen, kan forskere forstå hvordan vi eldes. Forstår vi hvordan, kan vi kanskje også gripe inn og bremse prosessen.

Biologiske kjennetegn på aldring:
• Skader på arvematerialet
• Telomerene blir kritisk korte
• Epigenetiske forandringer
• Proteinavleiringer
• Endringer i næringsopptak
• Mitokondrier fungerer dårligere
• «Zombieceller» (senesente celler) hoper seg opp i kroppen
• Stamceller blir gamle og mister evnen til å fornye seg selv
• Celler kommuniserer dårligere

Sunn aldring

Professor og aldringsforsker Hilde Loge Nilsen ved Universitetet i Oslo, studerer hvordan vedlikehold av DNA spiller en rolle i aldringsprosessen. Hun bruker blant annet rundorm (C. elegans) som modellorganisme.

– Rundorm viser tydelige tegn til aldring. Etter hvert som den blir gammel, blir den mer rynkete og tykk og den beveger seg langsommere. Fordelen ved å studere rundorm er at det er en enkel organisme som gjør det mulig å se hvordan ulike vev snakker sammen. Vi kan finne ut når det hensiktsmessig å gripe inn og bremse aldring, sier Nilsen.

Forskningen hennes har vist at man kan øke rundormens livslengde ved å endre på bestemte gener eller ved å tilsette ulike substanser.

– Alt tyder på at aldringsmekanismene vi ser i rundormen også er konservert i andre dyr, og også i mennesker, sier Nilsen.

Nilsens personlige rekord er å øke rundormens livslengde 10 ganger. For et menneske ville dette tilsvare å forlenge levetiden med nesten 1000 år. Men hun poengterer at ormene i dette tilfelle var svært syke, og hun vil derfor ikke anbefale å gripe inn på denne måten i mennesker. Sammen med en rekke andre forskere, har hun stiftet Det Norske Nettverket for Sunn Aldring (NO-age). Nettverket har som mål å drive interdisiplinær forskning på sunn aldring.

– Det nytter ikke å øke livslengden hvis det bare gir flere år med sykdom. De fleste aldringsforskere jobber med å forlenge tiden med god helse, altså helselengden, sier hun.

Nilsens og andres forskning tyder på at det er de grunnleggende aldringsmekanismene i cellene som driver mange av de vanligste sykdommene som er forbundet med høy alder, som Alzheimer og hjerte- og karsykdommer. Å bremse aldringsprosessen i cellene vil kunne forebygge slike sykdommer.

Bremse aldring

Forskere har klart å bremse aldring i en rekke organismer ved hjelp av bioteknologi. For å motvirke at telomerene blir for korte, kan man for eksempel bruke enzymet telomerase. Da mus fikk behandling med telomerase ved hjelp av genterapi, levde musene opp til 20% lengre. I tillegg så forskerne at musene hadde lavere forekomst av flere aldersrelaterte sykdommer. Celler kan også holdes unge på andre måter. Gir man ungt blod til eldre mus, har dette en foryngende effekt: musene blir kvikkere, får friskere organer og bedre kognisjon. Forskere tror at det unge blodet inneholder molekyler som kan reaktivere de gamle stamcellene. Hvilke molekyler det er, er fortsatt uvisst.

Nyere forskning viser at det også er mulig å spole tilbake cellenes utvikling og gjøre dem yngre. Metoden baserer seg på forskningen til Shinya Yamanaka, som fant nøkkelen til hvordan man omprogrammerer vanlige kroppsceller til å bli stamceller. I 2020 viste Harvard-forskere at det er mulig å forynge nerveceller i øyet i gamle mus slik at de klarte å regenerere en skadet synsnerve. Gamle mus som var delvis blinde, fikk synet tilbake. En slik reprogrammering kan i prinsippet også gjøres på andre celler i kroppen.

I en nyere studie fra april i år klarte genetikere fra Babraham Insitute i England å gjøre menneskelige hudceller 30 år yngre. De omprogrammerte cellene oppførte seg som unge celler og var bedre til å produsere kollagen sammenlignet med gamle celler.

En behandling for aldring?

Verdens befolkning blir stadig eldre og Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at antallet mennesker over 60 år vil fordobles innen 2050. En slik eldrebølge kan bli en stor utfordring, ikke minst fordi aldring er uløselig forbundet med utvikling av sykdom.

Harvard-professor og aldringsforsker David Sinclair mener vi bør ta tak i roten av problemet: selve aldringsprosessen.

– Aldring er en sykdom, og denne sykdommen kan behandles, skriver Sinclair i sin bok «Lifespan – why we age and why we don’t have to».

Morten Magelssen, lege og medisinsk etiker ved Universitetet i Oslo og medlem i Bioteknologirådet, er skeptisk til å definere aldring som en sykdom.

– Å definere aldring som sykdom vil være et radikalt skifte. Da sier vi at aldring er noe uønsket, som vi bør bremse og motvirke med tilgjengelige midler, sier Magelssen.

– Aldring har alltid vært et av menneskets grunnvilkår. Mennesket har et naturlig livsspenn, og distinkte livsfaser med sine særegne gleder, sorger og utfordringer. Aldring er naturlig, og derfor ingen sykdom, sier Morten Magelssen. Foto: UiO

Skal man forhindre aldring og aldersrelaterte sykdommer, kan det bli nødvendig å behandle tidlig, mens vi stadig er friske.

– I bioetikken hevdes det ofte at det går et relevant skille mellom å behandle sykdom på den ene siden, og forbedre mennesket ut over det som er naturlig, på den andre. Jeg mener dette er et etisk relevant skille. Helsetjenestens fokus må være forebygging og behandling av sykdom, og aldring er ingen sykdom. Aldersrelaterte sykdommer, derimot, som Alzheimer og hjerte-kar-sykdom, er definitivt sykdommer, og forebygging er derfor et gode, sier Magelssen.

Aldringsforsker Hilde Loge Nilsen påpeker at å behandle aldring fordrer at vi forstår hvem som trenger behandling.

– Jeg mener det er hensiktsmessig å behandle aldring dersom vi kan forebygge sykdommer som for eksempel Alzheimers og hjerte- og karsykdommer, sier Nilsen.

Hva skjer om vi alle lever lenger?

Franske Jeanne Calment ble 122 år og 164 dager før hun døde 4. august 1997. 25 år etter hennes død, er hun fremdeles verdens lengstlevende menneske. Til tross for at den generelle gjennomsnittsalderen er stigende, er det ingen, så vidt vi vet, som har klart å slå Calment’s rekord. Om vi griper inn i aldringsprosessen på ulike måter, også om målet er å forlenge helselengden, vil vi kunne se økt livslengde som en bieffekt.

– Det er mange spørsmål rundt det å forlenge levetiden som er vanskelige å ta tak i. Derfor er det viktig med tverrfaglig forsking: biologer må jobbe sammen med blant annet samfunnsvitere, litteraturvitere og økonomer, sier aldringsforsker Hilde Loge Nilsen ved UiO.

Ifølge Magelssen vil utfordringene tre tydeligst frem hvis vi ser for oss et radikalt økt livsspenn.

– Én ting er befolkningsveksten hvis folk slutter å dø, det vil legge press på klodens ressurser. En annen ting er at så mye av menneskelivets karakter er knyttet til de ulike livsfasene vi går gjennom, og at vi blir gamle og dør. Både innholdet og meningen i menneskelivet er knyttet til at det er endelig. Hva skjer med ekteskap «til døden skiller dere ad» hvis vi kan leve 800 år – eller evig? Vi kan neppe beholde pensjonsalderen på 67 år og la velferdsstaten understøtte spreke pensjonister i århundrer deretter. Forholdet mellom generasjonene endres også. Det å vite at du er dødelig, gir også større mening til dine livsprosjekter og valg, og ofte en særegen visdom når livet nærmer seg slutten. Alt dette kan endre seg hvis menneskers levetid økes radikalt, sier Magelssen.