Jorden blir varmere – hva kan vi gjøre for å redusere klimagassutslippene?
Helene bor på en gård i Sogn, og foreldrene har 20 melkekyr i fjøset. Når hun blir voksen skal Helene overta gården, og hun ønsker å fortsette med gårdsdriften, men er også opptatt av miljø og klimaendringene. Gården har solcellepaneler på huset, fjøset og låven, men melkekyrne slipper ut store mengder av klimagassen metan når de fiser og promper.
Helene lurer på om hun bør vurdere en ny type kyr når dagens melkekyr skal erstattes. Hun har hørt at det kan bli mulig å endre arvematerialet til storfe med Crispr-metoden, slik at de fiser og promper mindre metan. Vil det å bruke genredigering for å hindre at de fiser så mye kunne få konsekvenser for dyrenes velferd? Kan man, ved å løse ett problem rundt utslipp av metan, skape nye problemer som kyr som har problemer med fordøyelsen?
En annen problemstilling er hva de som kjøper melken fra gården vil synes. Vil kundene stole på at melk fra genredigerte kyr er trygg å drikke, eller vil hun ende opp med en melk ingen vil kjøpe? Eller kan det gå motsatt vei, at Helene vil kunne få mer penger for melken hvis hun kan markedsføre den som mer klimavennlig?
Les mer om genmodifiserte dyr her: https://www.bioteknologiradet.no/temaer/genmodifiserte-dyr-og-mikroorganismer/
Les mer om hvordan man bruker genredigeringsmetoden Crispr her: https://www.bioteknologiradet.no/temaer/genredigering-crispr/
Tema for diskusjon:
Matproduksjon står for en betydelig andel av klimagassutslippene. Veganere vil påpeke at det finnes et bedre alternativ til å genredigere arvematerialet til kyr; vi kan slutte å spise kjøtt og meieriprodukter. Er det en bedre løsning enn å bruke genteknologi for å gjøre matproduksjonen mer klimavennlig?
Det begynner å haste med å få ned klimagassutslippene. Kan det være uetisk å la være å bruke alle mulige tiltak for å redusere utslipp? Må vi kanskje både bruke mindre melkeprodukter og samtidig bruke genteknologi for å gjøre matproduksjonen mer klimavennlig?
Mye av gresset kyrne til Helene spiser kommer fra områder som ikke egner seg til å dyrke mat som vi mennesker spiser direkte. Norske bønder spiller også en viktig rolle i å sikre en viss grad av selvforsyning i Norge, slik at vi ikke er avhengige av å importere alt vi spiser fra andre land og er mindre sårbare når for eksempel store kornprodusenter som Ukraina og Russland er i krig. Er det gode nok argumenter til at vi fortsatt skal ha storfe på norske gårder?
Hvordan vil hva man gjør andre steder påvirke ditt syn på om Helene enten skal fortsette som i dag, bruke genredigering for å redusere klimautslipp eller slutte med husdyrhold? Spiller det noen rolle om Helene slutter med husdyrhold, hvis andre gårder fortsetter? Og spiller det noen rolle om vi ikke vil bruke genredigering i Norge, hvis andre land bruker metoden for å produsere mat vi senere importerer til Norge?
Hva synes du skal veie tyngst når Helene skal bestemme seg: hensyn til den enkelte kua, hensyn til klima, eller hensyn til menneskene som drikker og spiser det man lager med kumelken?
Skal Helene også vurdere andre genredigerte genvarianter, som for eksempel genvarianter som gjør kyrne mer motstandsdyktig mot sykdom?
I dag svir man av horn på kyr som er født med horn, for å unngå at kyrne skader hverandre. Dette kan føre til infeksjoner hos kyrne. Er det greit å bruke genredigering for å få hornløse kyr, slik at de slipper å svi av hornene?
Hva med å genredigere kyr slik at de får større jur og kan produsere mer melk, uten å slippe ut mer metangass, selv om det kanskje gir kyr et dårligere liv?
