Drapet på språkforsker Knut Kristiansen er den første saken hvor norsk politi har tatt i bruk og løst en drapssak ved hjelp av internasjonale slektskapsdatabaser.
– Søk i kommersielle slektskapsdatabaser gjorde det mulig å løse drapet på Knut Kristiansen etter 24 år, sier Leif Morten Eide, politiadvokat i Kripos, til GENialt.
Kristoffersen ble funnet drept i sin leilighet i Oslo i 1999. Til tross for at det var biologisk materiale fra en trolig gjerningsmann på åstedet, fikk man ingen treff på DNA-et i politiets egne registre over tidligere dømte. Da politiet i 2021 fikk klarsignal fra Riksadvokaten til å bruke internasjonale slektskapsdatabaser i et pilotprosjekt, ble etterforskningen tatt opp igjen.
Treff i amerikanske databaser
– Kristiansen-saken er en del av et større pilotprosjekt hvor private slektskapsdatabaser benyttes i flere uløste, alvorlige saker. Kripos ønsker å høste erfaringer med hvordan metoden best kan benyttes i Norge med tanke på både personvern, etikk og praktisk gjennomføring, sier Leif Morten Eide.
Det er Oslo politidistrikt som har etterforsket Kristiansen-saken, men Kripos som har ansvaret for rammene rundt bruk av den nye metoden med søk i private, kommersielle slektskapsdatabaser. Oslo Universitetssykehus gjorde en SNP-analyse (se faktaboks) av DNA-funnet på åstedet fra den mistenkte gjerningsmannen slik at genetiske data kunne lastes opp i en privat slektskapsdatabase.
– Gendataene ble lastet opp i GEDmatch og FamilyTreeDNA, som er private databaser som brukes av slektsgranskere over hele verden. Vi valgte disse databasene fordi DNA-profilene politiet kan søke mot kommer fra brukere som har samtykket til slik bruk. Kripos mener at politiet kun skal bruke databaser hvor brukerne har samtykket til søk fra politiet, sier Eide.
Arkivverkets assistanse
Søk i private databaser gir ikke nødvendigvis treff på nær familie, som foreldre og søsken, men på personer lengre ute i slektstreet, slik som søskenbarn eller tremenninger. Da kan det være behov for andre slektsforskningskilder, som kirkebøker og folketellinger, i kombinasjon med søk i DNA-databasene for å finne frem til gjerningsmannen. Dette var også tilfellet i Kristiansen-saken.
– Arkivverket hjelper politiet under pilotprosjektet med delen av etterforskningen som handler om slektsforskning. Samarbeidet er veldig nyttig, sier Eide.
Mannen som ble identifisert med bruk av de nye metodene døde året etter drapet, så det vil ikke bli noen rettssak, men familien til Kristiansen har endelig fått svar på hvem som sto bak. Familiens bistandsadvokat, John Christian Elden, sier til VG at saken har vært en verkebyll for familien i 24 år, og at det nå er mulig å få fred.
Kripos skal etter denne og andre pilotsaker levere sine anbefalinger for hvordan slektskapssøk i private databaser bør tas i bruk av norsk politi til Riksadvokaten
Fakta: Forskjellig analyse av DNA
- Rettsgenetikere ser vanligvis på deler av DNA-et som kalles STR (short tandem repeats).
- STR-områdene finnes utenfor genene våre og gir ingen informasjon om sykdommer eller andre egenskaper.
- Private slektskapsdatabaser gjør derimot en SNP-analyse av kundenes DNA.
- SNP står for single nucleotide polymorphisms og er betegnelsen på en variasjon i en enkel DNA-byggestein (en nukleotid). Disse finnes både i genene våre og ikke-kodende områder i genomet.
- Private slektskapsdatabaser analyserer rundt 700 000 ulike SNP-er i en persons DNA.
Kilder: Kripos og 23andMe.