Laks på rømmen er et problem for både oppdrettsnæringen og villaksen. SmåGENialt har sett nærmere på hvordan genredigering kan bidra til å løse problemet.
Av Leonora Vigestad Berdal (14)
SmåGENialt har intervjuet Anna Wargelius, forskningssjef ved avdeling for reproduksjon og utviklingsbiologi ved Havforskningsinstituttet, om hvorfor det er så viktig å gjøre oppdrettslaksen steril.
– Hva går genmodifisering ut på?
– Det betyr at man endrer genene til en organisme. For 30-40 år siden, da man begynte å genmodifisere, så sprøytet man biter med DNA inn i celle, uten å vite hvor i genomet DNA-et klistret seg fast. Da var det kanskje genbiter fra bakterier som man satt inn i et dyr eller en plante. Det kaller man transgen, og dette ble som oftest gjort på planter. Så er det den nye metoden som kalles genredigering. Vi bruker Crispr-teknologien og da kan vi sette inn genmaterialet akkurat der vi vil i genomet, men kan også lage en endring i selve DNA-tråden som allerede er der. Det kunne man ikke gjøre før. Laks har 50 000 gener, og vi velger akkurat hvilket av de 50 000 genene vi ønsker å lage en endring i.
– Hva ønsker dere å oppnå med å genmodifisere oppdrettslaksen?
– Vi ønsker å finne ut hvordan biologien til laksen fungerer. Hvordan den vokser, hva som gjør den sykdomsresistent, hvordan reproduksjonen fungerer, og hvilke proteiner den bruker. Men så ser vi på hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til å endre egenskapene i laksen, slik at den blir mer egnet for oppdrett, og da har vi jobbet med sterilitet.
– Hvorfor vil dere gjøre laksen steril?
– For det første er det å beskytte villaksen hvis oppdrettslaksen skulle rømme, det er hovedmålet for oss på Havforskningen. Så vil vi også unngå at laksen blir kjønnsmoden. Når laksen blir kjønnsmoden så har den det ikke så bra. Spesielt hannfisken får dårlig velferd, vokser ikke og blir lett syk. Det siste er at de som selger fiskerogn ønsker å beholde rettighetene til forskningen og utviklingen som ligger bak, og derfor ønsker å selge steril rogn.
– Om laksen er steril, hvordan får man da flere laks?
– Det er det som er så vanskelig. Vi jobber med forskjellige metoder for å skru gener av og på, slik at man kan ha mulighet til å lage en stamfisk som får avkom som vil være sterile.
– Blir laksen da litt sånn som maur, med en dronning som er opphav til alle arbeiderne?
– Ja, det kan man kanskje si. Men dette er vanskelig, og vi har ikke klart det ennå, men vi jobber med to metoder for å få det til.
– Hvordan kan steril laks gjøre lakseoppdrett mer bærekraftig?
– Steril oppdrettslaks vil beskytte den genetiske sammensetningen til villaksen, selv om oppdrettslaksen skulle rømme. Det største problemet for oppdrettslaksen er sykdom. Fisken lever i havet, og der er det jo sykdom, men hvis vi genredigerer oppdrettslaksen for at den ikke skal bli syk, så må den også være steril. Hvis oppdrettslaks som er motstandsdyktig mot lakselus rømmer, så vil avkom som arver den egenskapen klare seg bedre enn avkommet til villaksen. Oppdrett er unikt i forhold til for eksempel dyr på en gård, fordi det skjer ute i naturen. Da er det veldig viktig at man har fokus på miljøsikkerhet.
Laks på rømmen
• I 2022 rømte over 56 000 oppdrettslaks fra oppdrettsanlegg.
• Laks på rømmen er et problem fordi man ikke ønsker at genene som er i oppdrettslaksen skal blandes inn i villaksstammene.
• Villaksstammene har en genetikk som er tilpasset lokale forhold og har evnen til å leve både i saltvann og i ferskvann.
• Hvis oppdrettslaks som er motstandsdyktig mot en sykdom rømmer, vil den fisken ha en fordel i forhold til villaksen ved formering. Det kan skade villaks-stammenes evne til å overleve.
– Får laksen det dårligere om den er genmodifisert?
– Nei, den får det ikke dårligere med de endringene vi har gjort. Hvis du tar bort et gen som fisken trenger for å leve, så kan de selvfølgelig få dårligere velferd, men i dag vet vi mye om hvilke gener vi ikke kan ta vekk eller endre på gjennom studier på andre dyr.
– Hvordan sjekker dere at dere ikke lager dårlige egenskaper?
– Først ser vi på om lakselarvene overlever, og at de ser normale ut. Og så følger vi med på fisken når den vokser til og følger med på dødelighet. Siden vi vet hvor i kroppen forskjellige gener brukes, så kan vi for eksempel gå inn og se på kjønnsorganene, som vi jobber mye med, og se om cellene der ser ok ut og om de fungerer som det skal.
– Hvis dere får til å lage steril laks, hva blir det neste dere skal prøve på?
– Vi vil gjerne jobbe med sykdomsresistens, sånn at fisken kan få det bedre. Nå er jo det største problemet lakselus, som trives godt i oppdrettsanleggene og sprer seg til villfisken. Men skal vi gjøre den motstandsdyktig mot en sykdom som finnes i naturen så må oppdrettslaksen være steril.
– Er det noen etiske problemstillinger rundt å endre på DNA-et til fisken?
– Når vi gjør en genetisk endring, så er det viktig at endringen skal føre til noe bedre og at fisken ikke skal ha det dårligere. Av og til vil forskere endre noe som fører til at fisken ikke vil ha det så bra, men som fører til at du får kunnskap om viktig biologisk informasjon. Da må man ta en etisk avveining, men det er mest aktuelt hvis du jobber med modelldyr for en sykdom. Da lar man jo en mus få for eksempel Alzheimers, fordi man ønsker å lage en bedre medisin eller behandling.
– Går det ut over helsen å spise laksen som er genmodifisert?
– Nei, det er ingen genmodifiserte organismer som er laget til mat som er farlige å spise. De finnes jo i hele verden, selv om vi ikke har dem i Norge. Det er ikke så lenge siden vi spiste ovnsbakt laks med mutasjoner. Det er jo ikke noe farlig.
