Anne
Publisert: 20. juli 2023

Hele fire av fem barn unnfanget med donor i Norge blir til med sæd importert fra utlandet. I Norge kan sæd fra hver donor kun brukes i seks familier, men ved bruk av importert sæd er det ingen begrensninger på hvor mange halvsøsken man kan ha i andre land.

– Vi ønsker at barnløse skal få hjelp og vi støtter derfor import og eksport av norsk donorsæd, men barnet som blir til har også rettigheter. Dagens praksis gjør at det er mange donorunnfangede i Norge som kan ha flere titalls, og kanskje opp mot hundre, halvsøsken i Nord-Europa, sier Trygve Brautaset, nestleder i Bioteknologirådet.

Trygve Brautaset, nestleder i Bioteknologirådet. Foto: Bioteknologirådet

Et samlet Bioteknologiråd ønsker seg nå et tettere samarbeid om felles retningslinjer for import og eksport av sæd i Norden.

Rundt 900 barn er i perioden fra 2018 til og med 2020 født etter fertilitetsbehandling i Norge med importert dansk sæd. I Danmark er det opp til de kommersielle sædbankene å selv sette en grense for hvor mange familier en donor kan gi sæd til på verdensbasis. Noen av sædbankene har valgt en øvre grense på 50 familier per donor, mens andre ikke har noen øvre grense.

– Masseprodusert

Foreningen for donorunnfangede (DUIN) reagerer på manglende kontroll når donorsæd brukes på tvers av landegrenser.

– Dette har vært et underkommunisert problem. Vi stiller spørsmål ved om mottakende foreldre har fått riktig informasjon om manglende antallsbegrensing per donor totalt, når sæden er importert. Slik lovgivningen er i Norge i dag oppfatter mange donorunnfangede og mottakende foreldre feilaktig at det bare er mulighet for halvsøsken i totalt seks familier, sier Øystein Tandberg, nestleder i Foreningen for donorunnfangede.

Portrettfotografi av donorunnfangede Øystein Tandberg
Øystein Tandberg, nestleder i Foreningen for donorunnfangede i Norge (DUIN). Foto: Silje Karlsrud

Cryos og European Sperm Bank er de to største danske sædbankene og disse brukes av flere norske fertilitetsklinikker. Cryos sier at deres nøkterne anslag er at over de siste 30 årene har deres sæddonorer gitt opphav til 65 000 barn på verdensbasis, de fleste i Nord-Europa. I Storbritannia snakkes det om en vikinginvasjon på grunn av de mange barnløse som har fått hjelp fra danske sædbanker. Andre land i Norden, som Finland og Island, har også i stor grad basert seg på sæddonasjon fra Danmark. Det finnes også enkelteksempler hvor sæddonorer har donert til flere land og ulike sædbanker uten at dette blir fanget opp. Nylig ble nederlandske Jonathan Jacob Meijer saksøkt for å ha donert sæd til flere enn 550 kvinner. Meijer har blant annet tidligere donert til danske Cryos, som er mye brukt i fertilitetsbehandling i Norge, og retten har nå bestemt at Meijer ikke lenger får donere sæd.

DUIN forteller om ulike bekymringer og opplevelser blant de donorunnfangede knyttet til det å ha et høyt og uvisst antall halvsøsken.

– Noen bruker ord som masseprodusert, og sier at det påvirker deres selvforståelse og selvbilde; at hensynet til en bransje styrt av profitt vektlegges tyngre enn verdien av mennesket som blir til. Andre frykter at det gjør det vanskeligere å få kontakt med donor. Flere opplever uvissheten som ubehagelig med tanke på at man uvitende kan date halvsøsken. Dette vil også gjelde egne barn som da kan ha et stort antall ukjente søskenbarn de kan treffe, sier Øystein Tandberg.

Mangel på norsk sæd?

Antall barn født med donorsæd i Norge har økt kraftig siden 2005. Mye av økningen skyldes at nye grupper, som enslige kvinner og kvinner med likekjønnet partner, har fått rett til fertilitetsbehandling med sæddonasjon. Den økte etterspørselen har ikke blitt fulgt av en tilsvarende økning i antall norske sæddonorer, men blir dekket gjennom import av sæd. De to offentlige sædbankene i Norge, ved Oslo universitetssykehus og St. Olavs hospital i Trondheim, bruker kun norske sæddonorer og hadde ventetider opp mot ett år i 2022. Noen private fertilitetsklinikker begynte å rekruttere egne donorer i Norge fra 2021, etter å ha fått tillatelse til dette fra Helsedirektoratet.

– Det snakkes om at det er mangel på sæddonorer i Norge, men flere i Bioteknologirådet har stilt spørsmålet om vi gjør nok for å rekruttere norske sæddonorer. Med norske donorer har vi større kontroll med hvor mange barn en donor kan gi opphav til og et norsk personnummer som gjør identifikasjon sikrere for donorunnfangede som ønsker å ta kontakt med donor, sier Trygve Brautaset.

Donorunnfangede i Norge født etter 2005 har rett til å få vite donors identitet. Det norske registeret over egg- og sæddonorer er basert på at et fødselsnummer skal brukes som sikker identifikasjon. De danske donorene må derfor registreres med et dansk fødselsnummer. Det skal være mulig å spore donor i minst 100 år etter at donor er brukt og det er de norske fertilitetsklinikkenes ansvar at registreringen av donor blir riktig.

– Vi er bekymret for at enkelte unnfanget med importert sæd vil oppleve at det er vanskelig å kontakte donor. Sædbankene opplyser selv om at enkelte donorer kun oppholder seg i Danmark i en periode på grunn av arbeid eller utdannelse, forteller Øystein Tandberg.

DUIN mener i likhet med Bioteknologirådet at donorunnfangede også bør kunne finne sine halvsøsken gjennom det offentlige donorregisteret, hvis de ønsker det.

– Vi vet at import av donorsæd gjør det mer utfordrende å finne donorhalvsøsken, da man er avhengig av et personnummer for å benytte seg av det norske egg- og sæddonorregisteret, sier Øystein Tandberg.

Fire av fem donorunnfangede i Norge blir til med importert sæd og kan ha flere titalls, opp mot hundre, halvsøsken i Nord-Europa. Illustrasjonsfoto: iStock