Etter over to år har Norge nå fått en utredning om hvordan fremtidens genteknologilov bør se ut, og det er varslet en høring i høst. En tilsvarende prosess, men kun for planter, skjer samtidig i EU. GENialt har snakket med to eksperter om NOU-ens innhold og veien videre.
Gaute Lenvik
Administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke og medlem i Bioteknologirådet
– Jeg mener det blir viktig å se på hva man er enige om. Det kan være utfordrende når NOU-en, presentasjonen av denne og ikke minst debatten i etterkant fokuserer på forskjellene mellom de to ulike synene, sier Gaute Lenvik, administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke og medlem i Bioteknologirådet, til GENialt.
Lenvik har lang erfaring fra forskjellige stillinger knyttet til norsk landbruk og trekker frem at utvalget er enig både om behovet for endringer i regulering og forvaltning av genteknologi for alle arter. Klinisk utprøvning av GMO-legemidler må forenkles, det må stimuleres mer til forskning og innovasjon og at det er behov for endrede krav til forsøksutsetting av GMO er blant punktene han mener bør få mer oppmerksomhet.
– Et samlet utvalg er klar på at forbrukerinteresser og åpenhet må ivaretas og at et modernisert regelverk må vektlegge bærekraft, samfunnsnytte og etikk, sier Gaute Lenvik.
Når det er sagt peker Lenvik på uenigheten om risikovurdering, merking og forvaltning som vesentlig.
– Dette er temaer som kan ha stor betydning for om nye genteknologiske metoder tas i bruk, og ikke minst er interessant for hvordan deler av norsk næringsliv kan posisjonere seg i en internasjonal konkurranse framover, sier Gaute Lenvik.
Europa
I tillegg ser Lenvik at diskusjonen innad i EU om EU-kommisjonens forslag om nytt regelverk for genredigerte planter (se faktaboks) vil ha stor betydning for de politiske veivalgene i Norge. Selv om forslaget i første omgang kun drøfter genredigering av planter, mener Lenvik at den vil den ha stor betydning for de politiske veivalgene også i Norge.
– Dette er naturlig både med tanke Norge sitt forhold til EU gjennom EØS-avtalen og at EU er vår viktigste handelspartner, sier Gaute Lenvik.
Reidunn Birgitta Aalen
Professor ved Institutt for Biovitenskap, UiO
– Det viktigste forslaget er flertallets forslag om fire reguleringsnivåer, to for målrettet genredigering (også kalt presisjonsavl) og to for genmodifiserte organismer som inneholder fremmed DNA, sier Reidunn Birgitta Aalen, professor ved Institutt for Biovitenskap på Universitet i Oslo.
Aalen mener at forenklede godkjenningsprosedyrer, tilpasset risikoen for organismen, vil gjøre det mulig for mindre aktører å ha råd til å benytte presisjonsavl rettet inn mot norske behov.
– Til nå har dette feltet vært dominert av multinasjonale firmaer som ikke nødvendigvis har hatt bøndenes og forbrukerens interesser som første prioritet, sier Aalen.
Aalen er opptatt av hvilke konsekvenser mindretallet og flertallets forslag vil få i praksis.
– Både flertallet og mindretallet ønsker å stimulere til forskning, men jeg er redd for at mindretallets krav til risikovurdering også for presisjonsavlede planter, vil gjøre det for dyrt å utnytte teknologien på best mulig måte. Det er alvorlig, for klimaendringene med flom og hetebølger gjør det presserende å utvikle mer robuste landbruksvekster her til lands, understreker Aalen.
Hun synes det er beklagelig at det fortsatt fokuseres på at presisjonsavlede planter er laget med genteknologi, og ikke på tidsbesparelsen og resultatet av genredigeringen, for eksempel at planter har fått tilført bedre sykdomsresistens.
– Hvis vi ikke raskt satser på å utvikle planter som er mer robuste, vil det vil gjøre oss mer sårbare for følgene av den globale oppvarmingen, sier Aalen.
Europa
Aalen påpeker også at EU-kommisjonens forslag til regulering av genredigerte planter ligger nært opp til det flertallet i NOU-en foreslår.
– Norge er bundet opp mot EUs regelverk for GMO gjennom EØS-avtalen, sier Aalen.
EU-forslaget kom i juli, rundt en måned etter at NOU-en hadde blitt overlevert til Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide. Det er fortsatt usikkert om kommisjonens forslag vil gå gjennom, da det er stor uenighet om regulering av genteknologi innad i EU.
Nytt EU-regelverk for genredigerte planter?
I juli 2023 foreslo EU-kommisjonen et nytt regelverk for genredigerte planter uten fremmed DNA for EU-parlamentet.
Forslaget går blant annet ut på at:
• Genredigerte planter uten fremmed DNA, som kunne blitt til g jennom vanlig avl, ikke må godkjennes av myndighetene, men bare meldes fra om til myndighetene.
• Genredigerte planter som kommer ut på markedet skal behandles som vanlige planter med tanke på merking og sporbarhet.
• Alle genredigerte planter skal registreres i et eget register for å sikre oversikt og tillit. Dette lovforslaget skal nå videre behandles i EU-parlamentet.
