Caroline
Publisert: 21. september 2023

Forskere finner stadig nye måter å bremse aldring på. Men det hersker fortsatt uenighet om ett kontroversielt spørsmål: er aldring en tilstand som bør behandles?

– Jeg mener aldring er en sykdom. Jeg mener aldring kan behandles. Jeg mener vi kan behandle det innenfor vår levetid. Og ved å gjøre det, mener jeg, at alt det vi vet om menneskelig helse vil bli grunnleggende forandret, skriver David Sinclair, den kjente Harvard-professoren og aldringsforskeren, i sin bok Lifespan – why we age and why we don’t have to.

Harvard-professor og aldringsforsker David Sinclair mener at en formell endring i definisjonen på aldring vil gjøre det lettere å utvikle nye metoder for å bremse aldring og å teste disse i mennesker. Foto: Editor5627, CC BY-SA 4.0 via Wikimedia Commons

Drømmen om evig liv har fulgt mennesker i århundrer. I 1513 oppdaget den spanske oppdageren, Juan Ponce de León, den amerikanske delstaten Florida mens han var på jakt etter «ungdomskilden». Spoler vi tiden frem 500 år – til 2023 – mener stadig flere at aldring er et teknisk problem som kan løses.

Livsforlengende cocktailer

Fra et biologisk perspektiv skjer det mye når vi eldes. Vev og organer forfaller fordi cellene i kroppen vår blir gamle (se faktaboks). Studier på dyr har imidlertid vist at det er mulig å øke livslengden radikalt hos flere dyrearter. Dette har fått forskere til å håpe at det også vil bli mulig å bremse aldringsprosessen i mennesker.

Allerede på 90-tallet klarte forskere å få rundorm til å leve dobbelt så lenge bare ved å endre ett enkelt gen i rundormens genetiske kode. Siden er det kommet mange flere studier. Genterapi med enzymet telomerase – som forlenger endestykkene på cellenes kromosomer – kan øke levetiden i mus med opptil 20%. Gir man ungt blod til eldre mus, har dette også en livsforlengende og helsefremmende effekt: musene blir kvikkere, får friskere organer og bedre hjernefunksjon. De lever også lengre.

Forskere har også klart å gjøre selve cellene yngre. Gjennom en prosess kalt reprogrammering har forskere lykkes i å skru tilbake den biologiske klokken i celler og gi tilbake egenskaper som de ikke lengre hadde. Da forskere nylig gjorde en slik reprogrammering i gamle mus, fikk musene yngre og friskere organer.

Også ulike kosttilskudd har vist å kunne ha en livsforlengende effekt. I en nyere studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Science, har forskere vist at regelmessig inntak av det naturlige stoffet taurin kan bremse aldringsprosessen i gjærceller, rundormer og mus. Nå vil forskerne teste om kosttilskuddet – som blant annet finnes i kjøtt og energidrikker – også har en livsforlengende effekt i mennesker.

Det er fortsatt usikkert om og når det vil bli mulig å bremse aldringsprosessen i mennesker, men de mange vitenskapelige fremskrittene har satt fyr på en viktig debatt: er aldring en sykdom som bør behandles?

Aldring som et medisinsk problem

– Jobben med å utvikle nye behandlinger som kanskje vil kunne forebygge og behandle de vanligste sykdommene, går sakte fordi vi ikke anerkjenner at aldring er et medisinsk problem, sier David Sinclair til tidsskriftet Medium.

Argumentasjonen for at aldring bør defineres som en sykdom bygger på at tilstanden utvilsomt fører til fysisk forfall. Alderdom er også den største risikofaktoren for å utvikle en rekke sykdommer: jo eldre vi blir, jo større er sannsynligheten for å kreft, hjerte- og karsykdom og demens. I takt med at verdens befolkning blir eldre, blir disse sykdommene stadig vanligere i samfunnet.

– Dersom aldring hadde blitt definert som en tilstand som kan behandles, ville man fått mye mer penger til forskning, innovasjon og utvikling av nye legemidler. Hvem vil utvikle en behandling for aldring, hvis tilstanden ikke eksisterer? sier Sinclair, som selv har vært med å starte flere biotech-virksomheter som har som mål å finne effektive behandlinger for aldring.

Aldring – ett av livets grunnvilkår, eller en sykdom som skal behandles? Illustrasjonsfoto: iStock

En vanskelig debatt

Metformin er et kjent medikament som i mange år har blitt brukt til å behandle stoffskiftesykdommen diabetes. I de senere årene har man funnet ut at stoffet også kan bremse aldringsprosessen i mus. En gruppe amerikanske forskere har planer om å sett i gang en klinisk studie for å teste metformin på mennesker over 65 år som ikke har diabetes. Studien heter TAME (Targeting Aging with Metformin) og målet er å undersøke om bruk av metformin hos friske kan forhindre forekomst av aldersrelaterte sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdom og demens. Forskerne ønsker med dette å undersøke om aldring i seg selv er en tilstand som kan behandles og om dette også kan ha helsemessige fordeler.

Uavhengig av om TAME-studien lykkes, er det flere som vil ha betenkeligheter ved å definere aldring som en sykdom. Én bekymring ligger i at vi ved å definere aldring som en sykdom, vil sykeliggjøre noe som alltid har vært ansett som et naturlig grunnvilkår og en del av det å være menneske. Andre mener også at vi ved å klassifisere aldring som en sykdom ikke nødvendigvis vil hjelpe de eldre, men at det heller kan føre til at eldre mennesker blir ytterligere stigmatisert.

Det åpner også for en ny diskusjon; når begynner vi egentlig å eldes? Aldringsprosessen starter allerede i 20-års alderen.

– Hvis aldring er en sykdom, vil alle de 7,7 milliarder mennesker som lever på kloden ha denne sykdommen. De som er over 65 vil ha en avansert form, skriver forfatter Joelle Renstrom i tidsskriftet Slate.

Å endre definisjonen på hva aldring er gir også en ny utfordring: skal alle ha rett til en «behandling» for aldring?

Biologiske kjennetegn for aldring

  • Skader på arvematerialet
  • Telomerene blir kritisk korte
  • Epigenetiske forandringer
  • Proteinavleiringer
  • Endringer i næringsopptak
  • Mitokondrier fungerer dårligere
  • «Zombieceller» (senescente celler) hoper seg opp i kroppen
  • Stamceller blir gamle og mister evnen til å fornye seg selv
  • Celler kommuniserer dårligere