Tradisjonelt har abortdebatten handlet om fosterets moralske status og hvor sent i svangerskapet den gravide selv kan velge om hun vil ta abort. Med nye metoder innen fosterdiagnostikk ar det kommet et nytt moment inn i debatten: fosterets genetikk.
Tidlig ultralyd og NIPT, en blodprøve hvor man analyserer foster-DNA som flyter i den gravides blod, kan gi informasjon om det er økt risiko for at barnet vil ha utviklingsavvik. Det gir norske kvinner nå tilgang til mer informasjon om fosteret. I kombinasjon med selvbestemt abort, gir det flere moralske dilemmaer enn tidligere. Hva man kan få vite, og når man kan få vite det, vil spille en sentral rolle i debatten som kommer etter at Abortutvalget legger frem sin NOU om abortloven nå i desember.
Bioteknologiforliket i 2020 førte til at alle gravide i Norge har rett på tidlig ultralyd i den offentlige helsetjenesten. Kvinnene med høyest risiko for utviklingsavvik får også tilbud om NIPT, mens alle kan kjøpe analysen privat. I Norge er det kun tillatt å lete etter tre typer kromosomavvik med NIPT, men det er tilbud i våre naboland hvor man tester for mye mer. I dag vil tidlig ultralyd og NIPT i det offentlige helsevesenet ofte bli tatt i ukene rundt uke 12, som er dagens grense for selvbestemt abort. Svaret kommer en uke eller to etterpå. De som tar testen privat kan ta NIPT allerede i uke 10, og vil dermed kunne få svar før uke 12. Men NIPT er ikke en diagnostisk test, den viser kun om det er en forhøyet sannsynlighet for utviklingsavvik. Derfor blir funn i dag fulgt opp med et tilbud om fostervannsprøve rundt uke 15. Hvordan påvirker denne nye tilgangen til informasjon de valgene gravide gjør? Og i hvilken grad er dette relevant for når grensen skal gå for selvbestemt abort? Hvordan påvirker den begrensede tiden man har til å bestemme seg på, hvilken beslutning man tar?
Mens noen vil hevde at informasjon gir kvinner muligheten til å ta mer informerte beslutninger, vil andre mene at informasjonen også kan føre til en større psykologisk byrde. Forventninger om «det perfekte barnet» som skal passe inn i det «perfekte livet» gjør denne type valg ekstra krevende. Hver kvinne står overfor unike omstendigheter, og retten til å velge selv kan samtidig bli til en bør om hun da også har ansvar for å velge «rett».
I årene fremover vil det bli utviklet stadig mer omfattende undersøkelser av et fosters genetikk og analyse av tester vil skje raskere. Det er viktig at debatten også tar høyde for de nye mulighetene og utfordringene dette medfører, og at gravide også får den veiledning og informasjon som er nødvendig for å treffe riktige valg for henne og hennes familie. Dette er også noe vi i Bioteknologirådet vil ta med oss inn i debatten om fosterdiagnostikk, i den kommende evalueringen av bioteknologiloven.
