I Europa går en nederlender med ryggmargsskade tur i parken ved hjelp av kunstig intelligens og hjerneimplantater. Elon Musk ønsker å bruke nevroteknologi til å endre menneskelig bevissthet. Samtidig advarer UNESCO mot uetisk bruk.
For tolv år siden skadet nederlandske Gert-Jan Oskam ryggmargen i en sykkelulykke. Et brudd i nervebanen mellom hjernen og kroppen gjorde at signaler fra hjernen ikke lenger nådde frem til musklene i bena. Oskam hadde blitt lam. Det er ikke mulig å reparere slike ryggmargsskader,
likevel kan nederlenderen i dag reise seg fra rullestolen, stå oppreist og male sin egen vegg, eller gå en tur i parken.
Digital bro mellom hjerne og rygg
Nevrologen Gregoire Courtine og kollegaer ved Swiss Federal Institute of Technology i Lusanne, satte inn to implantater i Oskams hjerne, i områder som styrer bevegelse. De satte også inn en pulsgenerator nær ryggmargen og nervene som kontrollerer gange. De to hjerneimplantetene leser av elektriske signaler i hjernens bevegelsesområde, og sender dem videre til en datamaskin som
bruker kunstig intelligens (KI) til å tolke signalene som dannes i hjernen når Oskam tenker på å stå eller gå. Denne sender instruksjoner til datamaskinen i ryggen, som aktiverer nødvendige muskler. Resultatet er at Oskam, for første gang på 12 år, kan kontrollere bena ved hjelp av tankene.
Nevroteknologi kan også hjelpe mennesker uten taleevne til å kommunisere. En måte kan være å bruke hjerneimplantater og KI for å tolke hjerneaktiviteten når forsøkspersoner ser for seg at de beveger munnen for å snakke eller hånden for å skrive, og oversette «den indre stemmen» til ord på en skjerm.
Nevroteknologi
Nevroteknologi omfatter teknologier for å overvåke, samhandle med, eller påvirke hjernen eller andre deler av nervesystemet.
Hjernen er «hovedsentralen» i sentralnervesystemet, og er sentral for funksjoner som å puste, ta imot og koordinerer sanseinntrykk, lagre minner, og styre hvordan du beveger deg, tenker og føler.
Sykdom og skader kan hindre signaler fra hjernen å nå frem og gjøre det de skal, men de siste årene er det utviklet innovative teknologier som gjør det mulig å lese av og tolke hjernens signaler. Dette, kombinert med bærbare eller implantert enheter, tas nå i bruk for å behandle ulike nevrologiske skader og sykdommer, men nevroteknologi kan også få ikke-medisinske anvendelser.
Tankeleser?
Kanskje er det også mulig å «lese tanker» uten implantatene i hjernen. Forskere ved University of Texas at Austin, USA har kommet et stykke på vei. De brukte hjerneavbildningsteknikken MRI for å studere hjernen til tre forsøkspersoner som hørte podkast, så en film, eller forestilte seg at de
fortalte en historie. Samtidig brukte de KI-språkmodellen ChatGPT for å rekonstruere en tekst som gjenga historien personen tenkte på, så eller hørte. Slik kunne forskerne etter hvert også koble mønstre i hjerneaktiviteten til ordrekker med meningsinnhold, med ganske stor nøyaktighet.
Det er likevel langt igjen til noen kan lese tankene dine uten at du er klar over det. Metoden krevde nemlig at forsøkspersonen samarbeider. Hver av forsøkspersonene tilbragte rundt 16 timer med å lytte til podkast i MR-maskinen for å trene opp ChatGPT til å koble hjerneaktivitet til meningsinnhold. Treningsdata basert på én persons hjerne kan heller ikke brukes til å avsløre hva en annen person tenker på.
Fra tanke til … Tesla
Nevroteknologi hjelper allerede pasienter som mangler en kroppsdel med å styre en robotprotese, og pasienter med Parkinson å redusere skjelvinger gjennom implanterte elektroder som stimulerer relevante hjernestrukturer. Men teknologi som kan lese av signaler om hvilke muskler som skal brukes, eller sende signaler til hjernen din, kan også lese av og påvirke mer av det som skjer i hjernen.
På sikt ønsker Tesla-grunnleggeren Elon Musk å bruke nevroteknologi sammen med KI for å endre menneskelig bevissthet og “utvide hvordan vi opplever verden”. I 2016 finansierte Musk selskapet Neuralink. Selskapet har utviklet et hjerneimplantat og en tilhørende robot som kan implantere den elektroniske enheten i hjernen, og rekrutterer nå pasienter til sin første kliniske studie på mennesker. I første omgang er hensikten å gjøre det mulig å kontrollere en datamaskin med tankene, men Musk tror at Neuralink også vil kunne hjelpe blinde å se. På sikt ønsker Tesla-grunnleggeren at implantatet skal kunne kobles med alle deler av hjernen din, og at du skal kunne koble hjernen sammen med kunstig intelligens.
Hvis Musk får det som han ønsker vil du kanskje i fremtiden starte dagen med å koble batteriladeren fra bakhodet i stedet for mobiltelefonen, og kunne varme opp Teslaen din telepatisk. Men hvor lurt er det egentlig å slippe kommersielle interesser inn i hjernen din?
UNESCO advarer
UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, sier at teknologien har stort medisinsk potensial, men advarer om at nevroteknologi også kan true grunnleggende menneskelige rettigheter. Tanker, minner og følelser er nært knyttet til vår personlighet og identitet.
Derfor er det problematisk om uvedkommende bruker teknologi for å få tilgang til å «lese» eller påvirke dine tanker, eller endre hvordan du opplever verden eller husker tidligere opplevelser.
I juni 2023 arrangerte UNESCO en internasjonal konferanse og lanserte en rapport om nevroteknologi og etikk. De advarer nå mot at «nevroteknologi kan gi direkte tilgang til, manipulere, og etterligne strukturer i hjernen, og slik gi informasjon om vår identitet, våre følelser og vår innerste frykt». Teknologi blir vevd stadig tettere sammen med KI. En bekymring er at kommersielle selskaper eller andre uvedkommende kan innhente og bruke nevrale data til markedsføringsformål, eller for å påvirke menneskers adferd.
– Dette reiser alarmerende spørsmål om overvåking, markedsføringstaktikker og politisk innflytelse på våre mest private tanker og følelser, skriver UNESCO.
I dag mangler regulering for ikke-medisinsk bruk av nevroteknologi i Norge og andre land. I november 2023 skal UNESCOs medlemsstater stemme over om det er behov for egne retningslinjer for nevroteknologi for å sikre at teknologien reguleres og brukes i tråd med menneskerettighetene, og til beste for samfunnet.
