Visste du at DNA-et ditt, oppskriften på akkurat deg, er laget av seks milliarder byggesteiner? Og at det ligger en kopi av denne oppskriften i alle cellene i kroppen din?
Av Jørgen Glette Strand (14 år)
SmåGENialt har intervjuet Eivind Valen, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, om hvordan man kan finne og lese oppskriften på hver enkelt av oss.
– Hva er DNA?
– Alle levende vesener, fra planter og insekter til mennesker, har en oppskrift. Denne er skrevet i det vi kaller DNA og består av fire forskjellige byggesteiner som vi har gitt navnene A, C, G og T. Disse byggesteinene er lenket sammen i lange tråder og oppskriftene på alle levende vesener er rett og slett rekkefølgen disse er satt sammen i. Vanligvis består DNA av to slike tråder med byggesteiner som er “klistret” til hverandre. For i tillegg til å forme disse lange trådene, binder nemlig byggesteinene seg også sammen i par. Så A og T kan feste seg til hverandre og C og G kan feste seg til hverandre. Så på de to sammenklistrede DNA-trådene er det slik at hvis vi har en A på den ene tråden så er det alltid en T på den andre, og hvis vi har en C så er det alltid en G. Disse to trådene er snurret rundt hverandre og danner det vi kaller en dobbel heliks, som ligner en spiraltrapp.
– Hvor finner jeg DNA-et mitt?
– Kroppen din består av trillioner av celler og inne i hver av disse ligger faktisk en komplett kopi av DNA-et ditt. Så hver eneste celle har faktisk oppskriften på hele kroppen din. DNA-et er pakket godt sammen og beskyttet inne i kjernen av disse cellene, og hvis man vil ha det ut må man bruke kjemikalier for å først ødelegge og åpne opp cellene og deretter å rense DNA-et.
– Hvordan kan jeg lese mitt DNA?
– Oppskriften på deg er rekkefølgen på de fire byggesteinene. Der noen har en A, har kanskje du en T, og motsatt. I gamle dager var det vanskelig å lese DNA, men i dag er det ganske enkelt siden det finnes maskiner som kan skrive det ut på et ark eller en skjerm for oss. DNA har tross alt kun fire bokstaver, så når man ser oppskriften på et menneske skrevet ut på et ark så ser det bare ut som milliarder av A, C, G og T-er, for eksempel “TTGCTCCAACAGTACTGGCGG”. Så alle som kan lese, kan også på en måte lese DNA. Men det å forstå hva det vi leser faktisk betyr, er veldig vanskelig.
– Hvorfor har vi DNA?
– Vi har arvemateriale fordi det er veldig lurt for levende vesener å bevare sine gode egenskaper og gi disse videre til sine barn. Uten arvemateriale ville det vært umulig for celler og mennesker å eksistere fordi oppskriften på menneskekroppen og cellene den består av ikke ville blitt tatt vare på.
Hvorfor arvematerialet vårt består av akkurat DNA er nok kanskje en historisk tilfeldighet. Det kan godt være at andre molekyler også kunne gjort nytten og det er flere forskere som prøver å finne ut av hvordan liv og arvemateriale opprinnelig oppstod her på jorden.
– Er det mulig å lage menneske-DNA fra bunnen av?
– Ja, det er nok mulig, men teknologien er ikke helt moden ennå. Vi kan allerede lage helt nytt DNA og i teorien kunne vi laget en ny menneskeoppskrift, puttet dette inn i en menneskelig eggcelle og så latt den vokse. Dermed kunne vi laget et helt nytt menneske uten foreldre og uten DNA som stammer fra et menneske. Foreløpig er det vanskelig å lage veldig lange DNA-tråder sånn som oppskriften på et menneske. Og det er veldig vanskelig å putte dette inn i en celle og få den til å vokse videre. Så vi har ikke helt teknologien til å gjøre dette ennå, men forskere har faktisk klart å lage bakterier på denne måten, med helt nytt DNA laget i et laboratorium.
– Hvor stort er DNA?
– DNA kommer i alle størrelser og er veldig avhengig av hvilken dyr, plante eller bakterie man ser på. Oppskriften på et menneske er ganske lang sammenlignet med mange andre dyr, men tar likevel veldig liten plass. Det kan kun sees med veldig spesielle kraftige mikroskop og selv da er det vanskelig å se noen detaljer. Likevel er DNA-trådene ganske lange og det er slik at hvis man strakk ut DNA-et ditt fra én celle så ville det bestått av omtrent 6 milliarder byggesteiner og være ca. to meter langt.
– Hvordan lærte du å lese DNA?
– Jeg jobbet først med programmering og informatikk og kunne derfor en del om det å finne mønstre og sammenhenger. Dette hjalp meg å tyde litt av “DNA-språket” fordi jeg kunne programmere datamaskiner til å hjelpe meg å finne for eksempel gener eller andre koder som gjemmer seg i DNA-et.
