For tidlig fødte barn møter mange utfordringer fordi organene ikke er ferdig utviklet. Den største utfordringen er at lungene ikke er klare til å puste luft. Kan en kunstig livmor være løsningen?
I livmoren ligger fosteret i fostervann, som det svelger og trekker inn i lungene, helt frem til fødselen. Ekstremt premature barn, barn født før uke 28, går glipp av flere måneder av denne utviklingen inne i livmoren og må ofte kobles til en maskin for pustehjelp. Slike maskiner kan hemme lungeutviklingen og skade lungene. Barna har både høy risiko for å dø ved, og etter, fødsel og økt risiko for fysiske funksjonsnedsettelser, lærevansker og psykiske vansker senere i livet.
Klar for forsøk i barn?
– I vår «livmor» ligger fosteret i en næringsløsning som ligner fostervann, og kan fortsette å trene lungene til de er ferdig utviklet, forklarte kirurg Emily Partridge, som har vært med å utvikle den kunstige livmoren kalt «Biobag», i et intervju med CTV News i 2017.
Partridge og kollegaer ved Children’s Hospital of Philadelphia i USA hadde gjort forsøk med lammefostre i en kunstig livmor. Lammefostrene var hentet ut av mor ved keisersnitt på et utviklingsnivå tilsvarende menneskets svangerskapsuke 23-25 og tilbragte opptil fire uker i den kunstige livmoren. I løpet av disse ukene fikk lunger og hjerne tid til å modne og lammefostrene åpnet øynene for første gang.
Nå, etter ytterligere forsøk på lammefoster, er man kanskje ett skritt nærmere kliniske forsøk på mennesker. I september 2023 ba amerikanske godkjenningsmyndigheter (FDA) en ekspertgruppe om å vurdere etikk og regelverk knyttet til gjennomføring av en mulig første kliniske utprøvning med kunstig livmor. Dr. Alan Flake, som ledet forskningen på Biobag, var blant inviterte talere. Han fortalte at de har videreutviklet metoden, og har fulgt over 300 lammefostre i kunstig livmor.
– Våre resultater tyder på at metoden er gjennomførbar og trygg nok til at en nøye utformet klinisk studie nå bør vurderes, fortalte Alan Flake til ekspertgruppen.
Flake ønsket ikke å svare på direkte spørsmål om hvor langt unna han tror man er første kliniske studie.
Erstatter ikke mor
Forskere som jobber med denne typen teknologi får ofte spørsmål om dette er starten på en utvikling der hele svangerskapet flyttes ut av mor, men er tydelige på at de verken har et mål om å erstatte mor, eller tror at det er teknologisk mulig. Kirurg Emily Partridge omtalte slike spekulasjoner om svangerskap utenfor mor som fremtidsfiksjon. Embryoet og det tidlige fosteret er nemlig helt avhengig av mor.
– Forskernes mål er å revolusjonere intensivhjelp til barn født ekstremt prematurt. Det er alt, sa den kanadiske kardiologen Mike Seed, som også jobber med kunstig livmor-teknologi, til National Post i januar i år.
